- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
58

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

58

IV. TREKK AV GEORGIA’S HISTORIE

lige krigere, sine høviske menn, og sine skjønne, statelige
kvinner.

Like merkelig som lannet er det georgiske folks historie.
Uaktet det omtrent ustanselig måtte kjempe for
selvstendighet og frihet mot overmektige naboer, så er det vel
blant nutidens folk et av dem som har den lengste
kongerekke, mer eller mindre sammenhengende gjennem to tusen
år. Et krigerfolk som helst levde i kampen, hvis hilsen,
når to møtes er: «Må seier følge dig!» og svaret: «Dig
også!»

Hvor Georgierne1 er kommet fra, eller når de kom til
lannet er uvisst. De ble av Grekerne kalt Iberer og er
først omtalt av Strabo (født omkr. 63 f. Kr.)2 Herodot3
nevner flere andre folk i dette strøk: Kolkher, Tibarener,
Mosjer, sansynligvis lengere syd var Saspeirer og
Alaro-dier; og i sydvest var Makroner, Mossynöker og Marer.
Flere av disse folk har sikkerlig bidradd til å danne de
georgiske folk. Mosjerne har tidligere bodd i
Lille-Asia, sansynligvis i Phrygia før Phrygerne, og er av disse
og Armenierne blit trengt mot nordøst sammen med
Tiba-renerne, og har så slått sig ned i en større del av det
nuværende Georgia. På Dareios Hystaspis’s tid behersket
Mosjerne de sydlige utganger fra passene gjennem
Kaukasus; de har altså bodd ved Aragva og Kura. Vi
gjenfinner deres navn i lans-navnet Mesjia og i de Mesjiske
Fjell (med Suram-ryggen), muligens også i by-navnet
Mzkhetha; det kan ha vært der, eller i nærheten, at de
hadde sit tempel for den hvite gudinne, «Leukothea» (=
Ky-bele eller Anahit?) og et orakel (jfr. Strabo, XI, 2, 17).
Georgierne, Grekernes Iberer, kan ha trengt in fra syd og
delvis fortrengt Mosjerne eller blannet sig med dem.

Georgierne kaller sig selv Kartveier, eller K’art’uli (av
K’art’u), og derav har lans-delen Kartlia (Kharthulia) fått
navn. Som av Lehmann-Haupt4 fremhollt, har K’art’u
likhet med Kardukh, navnet på det folk Xenophon (401
f. Kr.)5 omtaler i lannet ved Tigris’s østlige kilder, syd
for Van-sjøen. Kardukh kan være en armenisk
flertals-form av Kardu (lik Haikh av Hai), som tør være samme
ord som K’art’u, da den georgiske f-lyd i dette ord ligger

1 Navnet Georgia synes å være av sen oprinnelse. Det kan muligens
være kommet fra navnet Jorzan på en stamme i Kura’s øvre dal, og det
synes å ha vært Araberne som først brukte navnet for hele lannet. — Efter
en annen forklaring kunde navnet Georgia muligens komme av
gammel-iransk Karka som er blit endret til Gorga o. s. v.

2 Strabo, XI, 3, 1—6. 3 III, 94; I, 104; II, 104: VII, 78-79.

4 C. F. Lehmann-Haupt: Armenien Einst und Jetzt. Bd. II ss. 104 f. 1910.

5 Anabasis, IV, 1—3.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free