Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
IV. TREKK AV GEORGIA’S HISTORIE
Artemis. Det er vistnok samme gudinne som Strabo kalte
Leukothea hos Mosjerne i Kura-dalen. Det er også
påfallende at ikke langt fra disse i Phasis i Kolkhis var det
et tempel for gudinnen Rhea,1 som tilhører samme
oprindelige guddoms-begrep. Det er fruktbarhetens gudinne, den
Store Moder, guds-moderen, ofte den strålende gylne, eller
rene (jfr. «Leukothea») som ble dyrket over hele Lille-Asia,
i Armenia (jfr. senere) og i strøkene ved Sorte-havet (jfr.
Hekate hos Thrakerne s. 19), og hun må ha hørt til folkenes
tidlige religion i Georgia.
Men Georgiernes senere hovedgud fikk det iranske navn
Armaz, det er Persernes Ahura Mazda (visdoms-herren)
eller Ormuzd. Hans helligdom var ved Mzkhetha, hvor
det var en kobber-statue av ham med brynje, hjelm, og
skulder-panser av gull, øine av beryll og smaragd.
Gudstjenesten var forbundet med menneske-ofring. Ved siden
av ham sto også to statuer av de gamle guddommer Ga
og Gatzi. Det er en lignende trehet av guddommer som
vi så ofte finner hos disse Østens folk (jfr. også
kristendommens treenighet). Men desuten nevnes andre
guddom-mer (Zaden, A’inina (= Anahit?), Danana (= Nane?), og
«Aphrodite») som hadde helligdommer i nærheten. I alt
fylte disse guder det hellige tall syv gitt ved de nevnte
himmel-legemer: sol, måne, og fem stjerner.
Foruten denne guds-dyrkelse med templer og
gude-bil-leder, som var den egentlige stats-religion, er ill-tilbedelsen
åbenbart også efterhånnen blit meget utbredt, særlig i den
høiere klasse. Desuten har der vært en del Jahve-dyrkelse
som kom med de mange indvandrede Jøder.
Efterhånnen utviklet det georgiske folk til en viss grad
en egen samfuns-orden, som det behollt op gjennem tidene.
Staten var grunnet på et lensvesen med ledende
høvding-siekter, og kongen var den øverste lens-herre. Alt lann ble
eiet av en kraftig adel og av kongen foruten av geistligheten.
Strabo’s skildring (XI, 3, 6 og 4, 7) viser at allerede i hedensk
tid var det både i Iberia og i Albania et mektig og rikt
presteskap. Unner adel og geistlighet sto bønner og
arbeidere, som for en del var livegne, mens noen var mer
selvstendige. Dertil kom slaver. Desuten utviklet det sig
efterhånnen i byene en stann av kjøpmenn og håntverkere.
Allerede Strabo (XI, 3, 6) sier at hos Ibererne tilhører
formuen i fellesskap hver familje som blir behersket og
styrt av en eldste. Dette var åbenbart «storfamiljer», som
enda har hollt sig i avsides liggende fjell-strøk særlig i
Kakhetia og Kartlia, og som består av flere nær beslektede
1 Jfr. Arian, Periplus II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
