- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
64

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64

IV. TREKK AV GEORGIA’S HISTORIE

let frem og tilbake over denne lann-bro mellem de to hav.
Uaktet krig, hyppige herjinger og uro helst skulde hindre
all kulturell utvikling, har Georgierne til tider nådd et høit
kultur-trinn, som deres betydelige litteratur bærer bud om.

Gjennem mange århundrer var Mzkhetha lannets
hovedstad, intil den omkring 500 e. Kr. ble flyttet til Tiflis, hvor
kong Vakhtang Gurgaslan (ulve-løven) skal ha tatt bolig
allerede omkring 469. Der var avstannen fra
Kaukasus-dalene større, og en var mindre utsatt for plutselige
røveriske overfall av fjell-stammene.

Kristendommen skal være inført i Øst-Georgien av den
hellige jomfru Nino og kong Mirian (ei. Mihran), som ble
om vent av henne, engang i årene mellem 317 og 332 e. Kr.,
kort tid efter at den ble inført i Armenia, men det tok
sikkerlig meget lenge før flammene på det siste ill-alter
sluktes i Georgia, og enda har rester av ill-tilbedernes lære
hollt sig i skikker og sagn. Kirken hyldet først den
mono-physitiske lære, lik den armeniske, men gikk i det 6. årh.
over til Khalcedon-bekjennelsen og nærmet sig derved den
byzantinske kirke. — Av megen betydning for den kristne
læres utbredelse i selve folket var sikkert grunnleggelsen
av de første klostre i det 6. årh.

Kirkens overhoved, katolikos, hadde sit sete i Mzkhetha,
hvis domkirke skal først være grunlagt av kong
Vakhtang Gurgaslan (446—499 e. Kr.). Han hadde i staten en
selvstendig stilling, med anseelse og rettigheter nesten like
med kongens. Han har åbenbart tatt sin mektighet i arv
fra ypperstepresten i den hedenske ståt, som Strabo (XI, 4,7)
omtaler hos Albanerne. Der var han «den mest ærede
mann efter kongen, og foresto såvel det hellige
lann-om-område, som var stort og folkerikt, som også
tempeltjenerne;» og han kunde la enkelte av sine prester fengsle
med «hellige lenker», og efter å ha fört dem godt et år, la
dem ofre til guddommen «sammen med andre offerdyr.»

Katolikos hadde uinskrenket makt i forvaltningen ikke
alene av kirken, men også av hans og kirkens store
lann-områder med mangfoldige (omkr. 237) lansbyer, bønner,
forvaltere, embedsmenn, soldater, og dertil adelige vasaller,
foruten tusener av prester og munker. Han stillte sine
egne tropper, unner egen feltherre, utnevnt av ham. Han
og hans biskoper hadde også et stort antall slaver.
Kirken var i sanhet en ståt i staten. Men til tross for denne
store makt, overskred den georgiske kirke og katolikos
aldrig sine grenser, og gjennem alle århundrer ble den den
nasjonale stats tro støtte og forbunsfelle. Dette skyltes
den stadige trussel av fremmede religioner utenfra, og sær-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free