- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
72

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

IV. TREKK AV GEORGIA’S HISTORIE

Rusland, hvor han siden levde og deltok i flere felttog, og
kom bl. a. i prøisisk fangenskap. Han skildrer i dystre
farver de trøstesløse tilstanner i fedrelannet; men unner
pessimismen gløder dyp kjærlighet til folk og lann. Det er
særlig i lyrikken at de store georgiske diktere finner sine
skjønneste uttrykk.

Blant flere betydelige menn i Øst-Georgia, som søkte å
samle folkets krefter og heve dets kultur og nasjonale liv
i kampen mot Perser, Tatarer, og Tyrker, må særlig
nevnes katolikos Anton (1744 — 1788). Ham lyktes det å
gjenforene Kakhetia og Kartlia, og han styrket konge-makten
ved kraftig å støtte den i striden med lens-herrene. Han
søkte å inføre borgerlig orden, styrket kirken, hevet
unner-visningen og det åndelige liv, og utfollet en alsidig
virksomhet som forfatter av lærebøker, filosofiske og historiske
skrifter. Hefe hans liv var båret av en utrettelig glødende
kjærlighet til fedrelann og folk.

I det 17. og 18. årh. begynte en ny inflytelse langsomt
men desto sikrere å gjøre sig gjellende fra det kristne
Rusland i nord, som var trengt syd til slettene nord for
Kaukasus. Unner det knugende trykk av de muhamedanske
fiender, var det naturlig for de øst-georgiske konger å søke
hjelp hos den kristne zar. Lenge var det forgjeves,
Kau-kasus-lannene var enda ikke kommet innenfor den
russiske «interesse-sfere»; men i dette skulde det skje en
forandring når tiden var moden.

I 1744 fikk Kartlia igjen en nasjonal konge, Teymuras II
(1744—1762) efter at det i tyve år hadde hat persiske
stat-hollere. Han var en tapper feltherre, og sammen med
sønnen Heraklius eller Erekle II, som var blit konge i
Kakhetia, forsvarte han lannet mot nabofolkene med
ut-hollene mot. Efter hans død ble sønnen, med katolikos
Anton’s kraftige hjelp, konge også i Kartlia (1762—1798),
og således ble hele Øst-Georgia igjen samlet.

Så kom det siste tragiske, men glansfulle avsnitt i det
georgiske folks lange og heltemodige kamp for friheten.
Med all sin kraft søkte denne merkelige regent, med
trofast støtte av katolikos Anton, å bringe sit ulykkelige lann
på fote igjen, ved å inføre ordnet styre, hjelpe op
næringsveiene, dyrke op og bebygge avfolkede lansdeler, hjelpe
op bergverker og industri, fremme dannelse og kultur;
men fremfor alt ved å fri det for ytre fiender.

Han var en glimrende hærfører, kanskje en av de
største i sit århundre. Fra øst til vest for denne løve som et
stormvær, og tilintetgjorde fiendenes hærer; hans seiere
over Tyrker, Perser, Lesghiere kom ofte som lynnedslag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free