Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UNNER RUSLAND. VERDENS-KRIGEN
75
Så kom verdens-krigen 1914, og den russiske
duma-revolusjon i mars 1917 ble hilst med begeistring i
Trans-kaukasia. I steden for visekongen ble det av Kerenski
oprettet i Tiflis en komite av fire: en Georgier, en
Armenier, en Tatar, og en Russer, som skulde styre Transkausia’s
indre anliggender; men mest makt fikk de nydannete og
nærmest socialistiske arbeider- og soldater-råd. Det kom
også snart til bitre rase-motsetninger og skarpe
sammenstøt, særlig mellem de kristne Armeniere og de
muhamedanske Tatarer, som tildels intrigerte med Tyrkerne.
Ved bolsjevik-revolusjonen i Petrograd i november 1917
ble forhollene enda mer inviklet. Fire-mans komiteen i
Tiflis ble nu erstattet av et transkaukasisk
social-demokra-tisk «kommissariat», bestående av 3 Georgiere, 3
Armeniere, 3 Tatarer, og 2 Russere, med Georgieren Gegétsjkori
som president. Kommissariatet støttet sig til en
«transkaukasisk forsamling» eller «Seim», som tråtte sammen i
Tiflis 23. februar 1918. Kommissariatet og Seim
samarbeidet med de forskjellige arbeider-, soldater- og kommunale
råd og med Georgiernes, Armeniernes, og Tatarernes
«nasjonale komiteer». De kunde ikke slutte sig til de russiske
kommunister, men vilde samvirke med de ikke
bolsjevikiske partier i Rusland, og hollt på det russiske rikes
enhet.
Den 18. desember 1917 hadde den russiske general, som
enda nominelt hadde kommandoen over de
russisk-kaukasiske tropper, unnertegnet en våben-stilstann med Tyrkerne;
men efterhånnen ble troppene mer og mer opløst ved
kommunistisk propaganda, og vente hjem; de
transkauka-siske folk ble overlatt til selv å forsvare sine grenser, mens
Tyrkerne trengte frem fra vest og ble mer og mer
pågående. Den 14. april 1918 tok de Batum. Den 22. april
erklærte Seim den Transkaukasiske Republiks
uavhengighet. Den 26. mai 1918 bestemte Seim opløsningen av
denne republikk efter fem ukers levetid. Georgia erklærte
sig nu uavhengig, og sluttet forbunn med Tyskerne; lannet
ble besatt av tyske tropper og derved beskyttet mot
Tyrkerne.
Så kom Tyrkiets og Tysklands fulstendige nederlag, og
Tyrkiets våben-stilstann ble sluttet 30. oktober 1918. Derved
ble stillingen i Transkaukasia helt forandret, idet Tyskerne
og Tyrkerne måtte trekke sig* tilbake fra Georgia, Batum,
russisk Armenia, og Azerbaidsjan. Uaktet de uavhengige
transkaukasiske republikker sto imot bolsjevik-regjeringen
i Rusland, ble de av de anti-revolusjonære ledere i
Ekate-rinodar betraktet som fiender, som vilde sønderlemme det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
