Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
78
V. TIL ERIVAN
gens navn. Han var en høi, slank, statelig kar, en typisk
Armenier, med et markert, inteligent ansikt, noe mellem en
forskjønnet Abraham Lincoln og en tiltalende Mefisto.
Den høie kortskallete hodeform, med en merkelig høide
fra øre til isse, det lange smale ansikt, den høie, hvelvete
panne, den skarpe neserygg med den svakt nedover bøiete
nese, og munnen med de smale, bestemt lukkete leber, ga
straks intrykk av rase. Han skulde følge med os videre
til Erivan. Vi skulde siden få stadig samarbeid med ham.
Det var også møtt en deputasjon fra byen, med dens
overhoved i spissen, for å inby os til å komme som dens
æres-gjester til åpningen av den nye vannings-kanal, den
skulde foregå neste søndag. Amerikaneren Mr. Beach,
lederen av Near East Reliefs hjem for foreldreløse barn
nær byen, inbød os desuten til å være noen dager ved
denne store stasjon efter at høitidelighetene med åpningen
av kanalen var avsluttet. Vi mottok begge inbydelser med
glede. Åpningen av denne kanalen vilde gi os en sjelden
anledning til å studere dette nyeste arbeid for kunstig
vanning, som jo netop stemte med vår opgave; og ved den
store amerikanske stasjon kunde vi sette os in i arbeidet
for opdragelse og anbringelse av tusener av
armeniske barn.
Her skiltes vi fra den elskverdige amerikanske
journalist med det betegnende navn Mr. America, som vi
hadde reist sammen med fra Konstantinopel, og som
skulde skrive om Near East Reliefs arbeid. Toget drog
videre.
Det samme nakne lanskap, en bølgende brungul steppe
uten noen iøinefallende plantevekst. Vi var jo nu over
vanskillet, og det skulde igjen bære utover; men ikke
desto mindre fikk vi stigninger så tunge for det pustende
lokomotiv, at det gikk ikke fortere opefter enn en kunde
gå til fots ved siden av; og til slutt sto vi, mens folkene
sprang langs toget, ropte og skrek en hel del vi ikke
forsto, og skrudde på alle bremser. De mente åbenbart at
noen av bremsene måtte stå på.
Imidlertid var teen ferdig, og det ble servert frokost i
salonen. Så begynte toget å rusle og gå igjen, snart
skrånet det jevnt utover og vi gjorde full fart. Det bar
nu sydover langs østre side av elven Arpa-tsjai som
strømte i bunnen av en dyp renne unner os, skåret ned i den
bølgende sletten. Rennen har høie bratte sider gjennem
horisontale lag av basalt og lava som kan ha flytt utover
fra de omliggende vulkaner. Til venstre for os, i øst, har
vi den mektige Alagöz, 4095 m. o. h. eller halvtredje tusen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
