Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
80
V. TIL ERIVAN
elv Aladzha-tsjai på den andre. — Tidligere levde en
ar-menisk munk i ruinene, og en eneste armenisk
bonne-familje; men også de er vel dradd bort efter at lannet ble
tyrkisk, og alt ligger ensomt og forlatt i den brune
ørken.
«Kun salamandere og løver bor
i Djemshids haller, hvor han drakk og svor
og Gur — det ville esel — tramper nu
hvor Baram sover i den kolle jord.»1
Så mange ruiner efter det som en gang var, det er i
disse østens lann. Unnerlegne raser som bare kunde røve
og legge øde, men ikke bygge op, har her kunnet ødsle
med menneske-liv og menneske-verk.
Lengere syd fikk vi utsikt over den vide
Sardarabad-sletten, eller Sardarabad-ørkenen, som for os hadde særlig
interesse, da det var den som skulde kunne dyrkes op av
flyktningene ved å føre vann utover fra Arpa-tsjai. Her
vi var, i en høide av omkring 1500 m. o. h., syntes det å være
en stenet, bølgende slette av lava som var strømmet ned
fra Alagøz. Lannet skrånte sydover mot en utstrakt
lavere slette som bredte sig østover på nordsiden av den
historiske elv Araks. Men på den annen side elven mot
sydøst, hever sig en veldig fjell-masse med en glitrende
hvit sne-kuppel som forsvinner i hvite skyer — det er
Ararat — fra nu av det ene mektige trekk i lanskapet hvor
vi enn ferdes. Fra sletten, i en høide av omkring 900
m. o. h., stiger denne vulkan like op til en høide av
5 156 m.; det er som en kunde tenke sig Mont Blanc i
hele sin høide over havet stablet ovenpå lannet. — Et
overveldende syn. — En forstår hvordan dette fjellet har
fått så stor en plass i det bibelske sagn, og hvordan det
er kommet til å danne et mitpunkt i det armeniske folks
historie. Det er derfor naturlig at Armenierne har dette
fjell som det centrale symbol i sit våben, selv om det nu
ligger i Tyrkiet. Det fortelles at da Tyrkerne engang
beklaget sig over dette til utenriks-kommissæren Tsjitsjerin
svarte denne med å spørre om ikke Tyrkerne hadde
halvmånen i sit våben og om de anså den for å stå unner
tyrkisk herredømme.
I syd så vi også fjell med sneflekker, og i nordøst
hevet Alagøz sin brede kegle med sne på toppen.
Jernbanen dreiet mot sydøst. Jordbunnen på sletten vi
for frem over, var gulbrun og sørgelig tørr; av
plantevekst var det mest bare noen sprette tistler å øine; sletten
så ut til å bære sit navn av ørken med rette. — Var det
1 Omar Khayyam, oversatt av Bjarne Aagaard.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
