Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
V. TIL ERIVAN
Dette Armenia deles i tre, kanske fire deler ved en
rekke høie fjell-rygger som strekker sig fra dets
nordvestlige hjørne, nordøst for Leninakan, øst og sydøst over
mot den store Sevan- eller Gøktsja-sjøen, og bøier vest for
denne sydover. — Nord for denne fjell-rekken er det et
fjell-lann, hvor det til dels er rikelig med nedbør, og hvor
dalene er grønne og fruktbare, liene gjerne skogkledde, og
det er fete gresganger i fjellene. — Runt Sevan-sjøen er
det et lite område som en gryte på alle kanter omgjerdt
av høie fjell-rygger. — Syd og sydøst for denne sjø er et
fjell-lann, til dels kalt Karabagh, med fruktbare daler og
høie ville fjell-strekninger med rike gresganger. — Så er
det den sydvestlige delen av lannet som dannes av
Araks-dalens vide slette-lann.
Ved den østlige rann av denne sletten ligger Erivan.
Et merkelig lanskap, så helt forskjellig fra det en nordbo
er vant til å se på som natur-skjønt, betinget som våre
begreper er av våre fjell, og daler, og fjorder, og skoger,
og sjøer. Men her har giganter av en helt annen verden
vært i arbeid, her er målene, massene som er hevet og
senket, av en helt annen størrelses-orden.
Se Ararat der i syd; fra sletten nede ved Araks, stiger
det, med sin veldige snekupel, 4300 meter til værs. Det
fins da visst ikke noe lignende fjell på hele jordens krets.
Og på nordsiden av denne samme sletten stiger den andre
fjell-jetten, vulkanen Alagøz op til 4095 meter over havet,
eller omtrent 3 000 meter over sletten, og mellem toppene
av disse jettene er det en avstann av 87 kilometer. Og
allikevel så jevn og gradvis er stigningene, så avbalansert
alle forholl, at en føler ikke disse veldige høider; og så
klar er luften at en ser ikke de store avstannene.
Hele dette strøk er en verden for sig selv og av sit eget
slag. Det danner et mitpunkt i de gamle sagn om
menneskehetens tidligste historie. Her, eller ialfall en steds i
nærheten, må jo Paradiset ha ligget med de fire elvers
utspring, de to var Eufrat og Tigris, som jo netop kommer
fra dette gamle armeniske høilann; og de to andre kan ha
vært Araks og kanske Kura(?). Her var jo også
menne-ske-slektens annet hjem, hvor Noah steg ned fra fjellet,
plantet vin-haver og lærte menneskene vinens gleder. En
vanskelighet med dette har vistnok en skarpsindig reisende
funnet i fortellingen om duen med oljebladet, da det ikke
nu gror oliven-trær i disse strøk. Men en kan vel trøste
sig med at Noah kanske ikke har vært tilstrekkelig
botaniker, eller også kan duen ha fløiet meget langt, den
kom jo først tilbake «ved aftenstid». — Så langt herfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
