Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KLIMA-VEKSLINGER?
93
åpenbart har vært flere vekslinger i vann-stannen, både
stigninger og senkninger, som har vært samtidige i
Van-og i Urmia-sjøen, viser at der må være andre faktorer
som er viktigere for vannets nivå-vekslinger enn
sediment-avsetningen; og det må mest sansynlig være forhollet
mellem nedbør og fordampning.
Det er her ikke tatt hensyn til den mulighet at vann
kan sige bort gjennem fjell-massen i sjøenes bunn, og at
det kunde tenkes å være vekslinger i dette vann-sig. Men
dette er lite sansynlig: Hvis fjell-bunnen unner sjøene
oprindelig var porøs, vilde porene i fjellet meget snart i
vesentlig grad tilstoppes av det av vannet førte slam; og
det samme vilde også sikkerlig bli tilfelle med sprekker
som ble dannet. Svinnet ved sig gjennem unnergrunnen
må derfor antas å være nokså jevnt. Desuten tyder
den omstendighet at vekslingene i vann-stannen er
samtidige i begge sjøer på, at de ikke kan skylles noen slik
årsak.
Av alle tegn kan således sluttes at den gjennemsnitlige
vannstann i disse sjøer ikke i historisk tid har vært høiere
enn nu, og at klimatet følgelig ikke i det store og hele er
blit tørrere i senere tid. Men det hindrer ikke at der kan
ha vært vekslinger i vann-stannen op og ned, som igjen har
stått i forbinnelse med periodiske eller uperiodiske
svingninger i nedbøren. Slike svingninger, som må antas å ha
gjort sig gjellende over større områder, kan ventes å ha
hat inflytelse også på vann-stannen i det Kaspiske Hav,
som jo bl. a. mottar vann-massene fra Araks og Kura.
Det er også påvist sansynligheten av påtagelige
svingninger i dette havs vann-stann, som går op til 16 meter
mellem høieste nivå (i 1306—1307) og laveste nivå (i 12. årh.
e. Kr.); og disse svingninger må sansynligvis skylles
vekslinger i klimatets fuktighet. Vi finner således at klimatet
sansynligvis var i tiden:
omkring 915—921 . . . forholsvis fuktig og kolt;
i det 12. årh.......tørt og sansynligvis varmt;
omkring 1306—07 . . . meget fuktig og sansynligvis kolt;
i 1638 ...........fuktigere og sansynligvis kollere
enn nu;
i tiden siden 1715 . . . omtrent som nu, bortset fra mindre
periodiske svingninger.1
1 Jfr. Ed. Brückner: Klima-Schwankungen seit 1700. Geographische
Abhandlungen herausgeg. von A. Penck, Wien. Bd. IV. Heft 2, 1890.
F. Nansen: Klima-vekslinger i historisk og postglacial tid.
Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. I
Matem.-Naturvid. Klasse 1926, No. 3, s. 19.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
