- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
94

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Til Erivan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94

V. TIL ERIVAN

Men der er intet som tyder på at klimatet i disse strøk
skulde i det store og hele være blit tørrere i de siste tusen
år. Der er følgelig ingen sansynlighet for at der har vært
endringer i klimatet som har forårsaket flytninger i
bebyggelsen.

Når vi finner ruiner efter forlatte boplasser eller
lans-byer i ørkenaktige strekninger, kan disse også ha vært
bebodd av fedrivende folk som i den tørre årstid hadde
sit fe oppe i fjell-skråningene, men i den fuktigere årstid,
særlig om våren, hadde tilstrekkelig beite runt de senere
forlatte boplasser.

Som tidligere omtalt er vinteren koll i dette lann men
sommeren er desto varmere. Da det ofte kan komme
frost-netter i april, kan vekst-tiden ikke regnes til mer
enn fem og en halv månet, fra mitten av april til de første
dager av oktober. I oktober er frost-netter sjeldne.
Gjen-nemsnits-temperaturen for hele vekst-tiden er ved Erivan
21.4 ° C. og for den varmeste tid, juli-august, 25.3 ° C.

Lanbruket. Armenia er et akerbruks-lann; mer enn
nitti prosent av folket er jordbrukere. Vistnok er der
muligheter for industri; men de er lite utviklet.

Det lille lannet er herjet av krig og revolusjon; og dertil
kom invandringen av bortimot 400 000 flyktninger til de
in-byggere som var der før. Det er visst ikke noe lann som
har lidt så meget unner krigen; men ved et dyktig og
energisk arbeid i fem års fred, er tilstannen blit merkelig
bedret, og i noen lans-deler kan den endog sies å være
bedre enn før krigen.

I 1925 var det i runne summer omtrent 800 000 hektar
dyrket lann, 1700000 hektar gress-lann for havn, og 350 000
hektar skog, mest bøg (50 prosent) og ek (20 prosent) som
brukes til tømmer og trevirke. Av det dyrkete lann var
omtrent 100000 hektar kunstig vannet pløielann; men med
untagelse av de senere års anlegg, er vannings-systemene
primitive. De ble delvis ødelagt unner krigen men er nu
satt i stann igjen. I virkeligheten er det nu for lite dyrket
lann i forholl til inbyggernes antall, og lannet er
overbefolket. Det må avhjelpes ved å øke den kunstige vanning,
og ved et mere intensivt jordbruk. Der er enda omkring
100 000 hektar ubrukt lann som kan dyrkes op ved
overrisling; og akerbruks-metodene kan forbedres meget.
Tre-plogen er enda brukt almindelig, og jorden- blir ikke
gjødslet; gjødselen blir brukt til brensel. Enn videre kan
de høiere fjell-strøk nyttes bedre ved å inføre rot-frukter,
og øke fedriften og meieridriften. Desuten kan industrien
utvikles.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free