Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKE-TYPER. SARDARABAD-SLETTEN
101
mørke type med den lange krumme nese, det smale
unner-ansikt, og mørk, sterkt pigmentert hud, til mer
nordiske typer. Særlig var det en ung mann som slog mig
ved sit blonde hår og skjegg, sin lyse hudfarve, og et
ansikt som godt kunde ha tilhørt en Skandinav. Jeg skulde
si han nærmest lignet en svensk «rallare» eller svensk
gråstens-arbeider som vi ser så mange av i Norge; en
type som vistnok også treffes i Nord-Rusland. Man
forsikret mig at han var ren Armenier, og at det nokså ofte
forekommer blonde mennesker i Armenia. Imidlertid er
det ikke godt å vite, hvor megen russisk inblanning her
kan ha vært. — Det er jo vistnok så at allerede i det 8.
og 7. århundre f. Kr. trengte Kimerier, Skyther og andre
indo-europeiske folk fra nord in i disse strøk, og blant
noen av dem kan det vel også ha vært blonde Germaner.
Desuten var jo også de efter hin tid invandrede Armeniere
oprindelig en indo-europeisk stamme som fra først av var
kommet fra Europa, og kan ha vært blannet med blonde
folk. Dertil kommer blonde Kurder. Der er således
muligheter for at det har vært blonde elementer blant de folk,
hvorav det senere armeniske folk er dannet.
Fra stasjonen kjørte vi mot sydvest utover
Sardarabad-ørkenen, hvor det enda ingen vanning er. Det er virkelig
en ørken, en endeløs, tørr, brunstekt slette, bare med
noen tistelaktige dusker av kamel-torn her og der
bortefter, seige med lange skarpe pigger og høist frastøtende
å komme nær — med bar hånn tar en ikke i dem ustraffet,
og gjør det ikke om igjen hvis en engang har forsøkt det.
Veien førte ned til Araks, og her var det igjen en stor
jern-bro over til Tyrkiet, men som selvsagt er anlagt av
Russerne, den gang begge sider enda var russiske. Ved
brohodet hollt en rød soldat vakt på hver side av veien,
og forbød os å komme broen for nær. — Oppe på den
låve høiden like nord for broen, lå det et forfallent hus,
som en liten militær-vakt hollt til i.
Nær elven, og parallelt med denne, løper en kanal, som
det går en bro over like før en kommer frem til den store
broen. Dette er den Lille Sardarabad-kanalen som
kommer fra Araks høiere oppe, og fører vann til den lavere
delen av Sardarabad-sletten.
På andre siden elven. sås en del ruiner på den øde
ørken-sletten. De er efter det gamle fort Karakala, hvis
murer for en stor del ble bygget av sten tatt fra enda
eldre ruiner, sikkert efter en av de eldste byer som lå her
ved Araks. Slik er det lag på lag av menneskelig
virksomhet og kultur i disse strøk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
