Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HERJET LANSBY
103
Vi nærmet os igjen dyrkete marker, og fra den avsvidde
ørkens brennende sol kom vi in i svalende skygger unner
høie trær, plataner, morbær-trær, valnøtter runt en lansby.
Det var Molla-Bajazete. Løvrike frukt-haver, grønne
marker, kanaler, rekker av slanke popler. I kanalen badet
brunstekte gutter, og svarte bøfler lå der stille med hodene
over vannet.
Vi stanste, folkene, mest menn, kom ut fra leir-hyttene
og med østerlansk gjestfrihet bød de vann og sur melk til
å leske den uslukkelige tørst; og de bød frukt, forfriskende
aprikoser og morbær. — Ansikts-typene gjør det samme
noe blannete intrykk som før, kanskje mer armenisk;
klededrakten den samme grå europeiserte, uten farve-glede,
men noen kvinner var sirligere kledd, pyntelige og
renslige. Det er venlige folk, men tungsindige uten smil. Vi
spurte hvor mange mennesker det var i denne lansbyen?
De svarte at nu var det bare halvannet tusen, men før
hadde det vært halvfjerde tusen — to tusen ble myrdet
eller bortført av Tyrkerne unner siste krigen. De sa det
som det gjalt siste års høst; det var jo noe så almindelig.
At storfe og småfe ble røvet, at meste delen av byen lå i
ruiner, nevnte de ikke engang. Ja, det er det armeniske
folks historie! Har noe folk på jorden gjennemlevet en
slik ubrutt rekke av umenneskelige lidelser? Men har også
noe folk vist en seigere livskraft gjennem tidenes grusomme
omskiftninger?
Unner et tak inne på den vesle gårdsplassen ved hytten
vi stanste ved, var ophengt et underlig stort brunt lerkarr.
Det var avlangt, runt i tversnitt, tykkest på mitten, og
smalnet av mot begge enner. Det hadde bare en åpning,
som var mitt på oversiden. Det var en smør-kjerne, og
den vakre husfruen var på min anmodning straks villig til
å vise hvordan kjerningen foregikk ved at fløten fyltes i,
og karret ble husket frem og tilbake som en vugge.
Det bar videre. Nu var det kanaler med rennende
vann på alle kanter, og bøfler i vannet og badende gutter,
også stundom voksne menn; men vi så aldrig kvinner
bade.
Så kom vi på nordsiden av det område som er
vannet, og ut i ørkenen som strekker sig nordover mot
Alagøz, her og der med rygger av lava og tuff; på
av-stann kunde noen av dem" se ut som gamle krater-kegler.
Vi nådde storveien mot Etsjmiadsin, og så her rekker av
store okse-lass med bambusrør på vei til byen, hvor de vel
helst skal brukes til tak-tekning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
