- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
106

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106

VI. OVER ARAKS-SLETTEN OG I ERIVAN

imellem, og de få større bygverker fra førkristelig tid,
som det fins levninger av, har vært bygget helt av sten. —
Hvorfra denne nye bygge-måten er kommet, kan være
usikkert. Støpe-mur var i bruk i Lille-Asia (kanskje der
inført fra Rom?) men især i Mesopotamia fra umindelige
tider, og med mursten som forblenning; den ble også
brukt i Persia. Det tør vel være mest sansynlig at
Armenierne har fått den fra Persia og Nord-Mesopotamia1 idet
murstenen som forblenning er erstattet med kvadre av
natur-sten. Men Armenierne har utviklet denne
bygge-måte helt selvstendig og forskjellig fra Perserne, og de
må ha anvent den gjennem flere århundrer før den kan
ha nådd den fulkommenhet som vi her ser i det 7.
år-hundre. Vi kan således slutte os til at det må ligge en
lang periode med kirke- og palass-bygning i støpe-mur og
forblenn-sten forut for denne tid, i hvilken både
byggeteknikken og den typiske armeniske bygnings-stil er blit
utviklet; hvis vi da ikke vil anta at bygningene er opført
av fremmede bygmestre som er blit inført; men det kan
det være liten grund til at tro.

De talrike brudstykker av forsiringer i relieff, buer,
gesimser, kapiteler og søiler, som er funnet frem av
ruinhaugene gir vidnesbyrd om den stil hvori kirken har vært
utsmykket. Enkelte trekk kan tyde på byzantinsk og syrisk
påvirkning, men det tør være vel så meget som peker mot
øst, mot Persia.

Kirke-gulvet og plassen utenom kirken har vært belagt
med teglstens-fliser, som det enda er en del igjen av. —
Kirken lå på en vid terasse som var bygget op i to
avsatser, og omgav kirken med en flat, vid plass. Desuten
lå kirken selv på en sokkel eller et fundament, som i tre
avsatser eller høie trappe-trinn steg over denne plassen.
Alle armeniske kirker står på et lignende fundament. Det
synes, som tidligere nevnt (s. 53), å være en særlig
øster-lansk skikk, eller rettere persisk, og kan ikke stamme
vestfra.

Når en ser denne store running og disse veldige pilarer,
og tenker sig det hele reist i sin fulle høide med de mange
søiler og buer, og så den høie kuppel øverst op hvor lyset
falt in, da kan en nok ane for et praktfullt rum det må
ha vært. At kirken sto i høit ry blant alle Armeniere,
tyder det på, at da den var blit ødelagt, ble en nøiaktig
kopi av den opført i den nye hovedstad Ani i år 1001 e. Kr.
av kong Gagik; men også denne kirke ble ødelagt i 1064
da Tyrkerne unner Alp Arslan intok og herjet byen.2

1 Ifr. Strzygowski, a. v, I ss. 354 ff. 2 Jfr. Strzygowski, a. v., I s. 119.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free