- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
108

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

VI. OVER ARAKS-SLETTEN OG I ERIVAN

viet den. Han førte vann til fra elven [d. e. Kassagh],
gjorde hele det stenete lann fruktbart, plantet vin-haver og
frukt-anlegg, og omgav boplassen med en høi og skjøn
mur til Guds ære.»

Det blir fortalt om denne katolikos at han hadde sterke
byzantinske sympatier, og da keiser Konstans II (641—
668) forsøkte i 652 i katedralen i Dvin (dengang Armenias
hovedstad) å få Armenierne til å anta tros-bekjennelsen fra
kirkemøtet i Khalcedon, så skal han ha tatt nadveren
sammen med keiseren. Han ble derfor hatet som kjetter av
Armenierne, han fulgte keiseren til Konstantinopel, og vente
derefter tilbake til sit hjemsted Taik, hvor han ophollt sig
til hans verste motstander Theodor Rsjtuni døde (654). Efter
seks års forfølgning vente han tilbake til sit katolikat, som
han befestet, og ilte med å fullenne bygningen av sin kirke.

Det kunde efter dette ligge nær å tro at denne kirke
var sterkt påvirket av den byzantinske bygnings-kunst;
men det synes likevel ikke å være tilfelle. Det må huskes
at det på den tid var en sterk nasjonal og antigresk
bevegelse i Armenia, og kirkens bygmester har vel heller
stått på helt hjemlig grunn, og hans store bygverk er en
naturlig utvikling fra den typisk armeniske kvadrat-kirke
med apsiser. Det hindrer ikke at det kan være en del
trekk i forsiringene som viser byzantinsk påvirkning; men
som nevnt er det enda flere trekk som viser påvirkning
østfra; og i palass-bygningens anlegg er der adskillige trekk
som minner om Persia; som av Strzygowski fremhevet1
er f. eks. søilehallen typisk persisk. Som senere vil bli
omtalt, kan det være mulighet for at det er denne
armeniske bygnings-kunst som har påvirket Byzans og Europa
mer enn omvent.

Denne runne kirken Zvarthnotz sto i tre århundrer
og ble også benyttet til store nasjonale forsamlinger. Vi
vet at omkring år 661 var her den store
nasjonal-forsam-ling unner Nerses III’s forsete, hvor de armeniske fyrster
ble enig om å unnerkaste sig Araberen Moavia’s
herredømme (661—680).

Kirken må være blit ødelagt mellem 930 og 1000 e. Kr.;
men vi vet ikke hvordan. Efter en armenisk historikers
utsagn skal det skylles Araberne, men dette synes ikke
sikkert; det kan vel også ha vært jordskjelv som har
ødelagt den, lik Gregor-kirken i Dvin som styrtet sammen
unner et jordskjelv i slutten av 9. årh.

Vi sto her på gammel historisk grunn. Flere kilometer,
like til Etsjmiadzin, (Vagharsjapat), strekker sig herfra for-

1 A. v., i s. 267.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free