- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
127

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Til Arpa-Tjsai og Leninakan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NE AR EAST RELIEF’S ARBEID

127

og barakker for den russiske garnison her — som lå på
sletten utenfor byen.

Om morgenen (mandag 22. juni) ble vi hentet i biler av
lederen Mr. Beach, og ble ført til hans ene stasjon, Kazatsji
Post, hvor vi fikk våre rene komfortable værelser.

Vort første besøk gjalt det velinrettede hospital, hvor
vi fikk se alt som der ble gjort for de syke barn og også
for deres slektninger og for mange andre som kunde
komme langveis fra for å søke hjelp; dørene var sjelden
lukket så lenge det fantes plass. Store luftige og renslige
rum, hvor de syke lå i gode jernsenger med rene hvite
laken. Huset hadde oprindelig vært en kaserne. — Vi ble
vist runt av de unge dyktige amerikanske leger som foresto
hver sin avdeling, den kirurgiske og den indremedisinske.

Det var rørende å se de sykes taknemlighet mot legen,
se dem kysse hans henner når han stelte med dem. En
mann som var blit operert for stær, lå der; han hadde
ikke set på flere år, og nu skulde binnet for første gang
efter operasjonen tas fra det ene øiet, det annet hadde han
mistet ved et ulykkes-tilfelle for lengere tid siden. Det
var spennende. — Binnet ble løsnet og fjernet; legen hollt
sin hånn op for øiet. — Jo, jo, han kunde se den, og han
grep og kysset den.

Efter at folkene hadde set en del av disse vidunderlige
operasjoner, som de hadde fryktet, unnerkastet de sig nu
hvad som helst i blinn tillit til legen. — Vi så et merkelig
tilfelle med en gutt som hadde epilepsi. Anfallene var
kommet hyppigere og hyppigere, til sist hver annen time,
og han syntes å være dødsdømt. Som et fortvilet forsøk
åpnet legen, dr. Evans, et helt lokk av skallen for å gi
plass og lette trykket i hjernekassen. Efter det øieblikk
hadde gutten ikke hat et eneste anfall. Det var ikke gått
så lang tid siden operasjonen, og det kunde ikke sies noe
bestemt enda om hvordan det videre vilde utvikle sig;
men foreløbig var gutten helt fri for smerter, og så
tilfreds og lykkelig ut.

Om eftermiddagen besøkte vi «Seversky Community»,
og fikk en hjertelig mottagelse av de 4000 festkledte piker
som bor der, og som var i forskjellige aldre fra noen få
år og opover. Det var et opmuntrende syn alle disse
glade, strålende ansiktene, og se hvordan de flokket sig
om og hang med kjærlighet ved Miss Macky, som sto for
hele anstalten. Vi så de store salene, hvor alle disse
barnene hadde sine senger på rad, i to etasjer; vi så hvor de
spiste, hvor de fikk unnervisning og arbeidet, alt renslig
og luftig, med punktlig orden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free