- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
128

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Til Arpa-Tjsai og Leninakan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128

VII. TIL ARPA-TSJAI OG LE NINAKAN

Ute på den store plassen foran bygningene var det
derefter stor opvisning i gymnastikk og veddelek av forskjellig
slag. Et skjønt syn denne mengden av lyskledde små
skikkelser i rekke og rad utover sletten. Alt gikk med
punktlighet; det ble åbenbart sørget vel for deres legemlige
utvikling og sunhet, og den åndelige fikk de i den gode daglige
skolen.

Om kveilen var det stor middag i den amerikanske
klubb, som består mest av funksjonærene ved Near East
Reliefs avdelinger. Foruten alle amerikanerne, menn og
kvinner, var der også inbutt de armeniske autoriteter som
hadde vært tilstede ved åpningen av kanalen. Der var
mange taler som ble åpnet på en utmerket måte av Mr.
Beach. Han ga en kort utsikt over Near East Reliefs
arbeid og mål. — Også jeg måtte si noen ord, og
frem-hollt at det var to merkelige dager vi her hadde oplevet:
først se den gjennem årtusener tørstende jord få vann,
så se tusener av tørstende, mottagelige små
menneske-sjele få kjærlighet og pleie, se alle disse tusener av
strålende barneøine. Det var symbol på hvad menneskeheten
nu trenger for å hele krigens uhyggelige sår: arbeid for å
bedre menneskehetens kår, kjærlighet for å skape tro og tillit.

Neste dags formiddag (tirsdag 23. juni) så vi en tredje
avdeling av Near East Relief, det var «Polygon
Community» med 3500 gutter og 1500 piker. Vi så her de små
havene som guttene hadde gjort ferdige på forhånn, for å
ta imot vannet når den store dag kom, og kanalen skulde
bli åpnet. Hver gutt hadde sit lille jord-stykke, og de
hadde arbeidet iherdig og plantet og sådd. Men at vannet
virkelig skulde komme gjennem denne tørre ørken, kunde
de vanskelig tro på.

Så kom dagen, og alle guttene sto ferdig med sine
blikbokser for å helle og kaste vannet utover, hvis det da
virkelig kom. —

Jo sandelig! der kom det silrende ned langs de små
ferdiggravde rennene, — det kom mer og mer! — Endeløs
jubel! Alle guttene ga sig straks i kast med å skvette
vannet utover med blikboksene. Men så opdaget et geni
at det gikk an å lede det utover ved å demme op
rennene med jord, og nu ble denne opfinnelsen nyttet av dem
alle. Og jorden ble vannet, og snart vil det spire i alle
disse små havene. Og i alle disse gutte-sjelene, som aldrig
vil glemme denne merkelige oplevelse, vil det spire en ny
forståelse av hvad menneskets arbeid kan utrette.

Vi så også «Kindergarten» for de minste barnene, og
så verksteds-skolene for de litt eldre, både gutter og piker,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free