- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
134

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Gjennem Nord-Armenia til Erivan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134 VIII. GJENNEM NORD-ARMENIA TIL ERIVAN

med den brune, svakt bølgende sletten til alle kanter,
og de blå fjell-skråninger stigende op omkring. I øst og
nord hadde vi den nordvestligste delen av de fjellmasser,
som på denne siden Gøktsja-sjøen danner grense-ryggen
mellem Arak’s og Kura’s områder, og skiller mellem de
grønne dalene med fuktig klima i nord, og de tørre
ørkenaktige sletter i syd, — I sydøst og syd hadde vi
Ala-göz’s mektige vulkan-masser, og vestover strakte sletten
sig mot fjerne høider nær Kars, og mot Tsjaldir-fjellene,
runt sjøen Tsjaldir Göl, i nordvest. Men nakent var dette
lanskap overalt, ikke et tre å øine.

Det var en god lannevei, og vi kunde sette sterk fart
på. Snart forlot vi sletten og kom in mellem fjellene, og
over passet ved jernbane-linjen i 1952 m. o. h. Så fulgte
vi den brede dal utover langs jernbanen mot øst, på
sydsiden av Tsjobukhly eller Bezobdal-fjellene. Elven som har
ganske stort fall renner ut i Kura.

Kommet vel 50 kilometer fra Leninakan, bøide vi av
fra hovedveien og tok en sidevei mot nord som førte over
Bezobdal-ryggen. Det var et overveldende syn da vi kom
in gjennem en trang bottendal, og fjellveggen steg ende op
foran os og vi kunde se veien som en tynnere og tynnere
tråd slynge sig i en uendelighet av slyngninger opefter den
stupbratte fjell-siden, høiere og høiere til den forsvant der
høit oppe på kanten. Det er ikke godt å bedømme
av-stanner og høider, hvor forhollene er så overveldende; men
set her fra dalen syntes da denne fjellveggen å måtte være
et par tusen fot høi (den er nok omkr. 500 meter).

Veien, som var bygget av Russerne, var et ypperlig stykke
ingeniør-arbeid. Det bar opefter med susende fart, sving
efter sving; de syntes ofte krappe, med lodrette stupet rett
utenfor; men aldrig krappere enn at vor lange bil kunde
ta dem uten stans, når den gikk nær kanten.

Høiere og høiere kom vi; der unner var den øde dalen,
med veien slyngende sig opefter den nakne fjell-siden. Ikke
et tre; men her var da grønt gress. Langt nede i bunnen
av dalen skummet elven som en hvit tråd ut igjennem.
Langt der ute så vi hoved-dalen, og på den ånnen side av
den hevet Pambak Fjellene sine blå skråninger i rygger
og topper.

Endelig var vi oppe og det bar inover; men dermed var
vi også på kammen; og se — for et syn! Unner os lå en
ny dal med den herligste løvskog utover de bratte
skråningene, og skogkledde åser, rygg bak rygg, en fryd for
øiet efter alle de tørre slettene. Nede i dalen, i alt det
frodige grønne, stakk store røde flekker frem mellem trærne,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free