- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
137

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Gjennem Nord-Armenia til Erivan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DELIDJAN

137

vei bar videre mot sydøst op dalen langs nordsiden av
Pambak-fjellene.

Det var vakkert frodig lann overalt her, med skogkledde
daler og fjell-sider; så helt forskjellig fra slette-lannet i syd.
Her var åbenbart et fuktigere klima med regn, markene
var grønne, og det var grønt og frodig hvor vi vente øiet.

Lansbyene, både de russiske og de armeniske, hadde
også her en husbygning helt forskjellig fra der syd.
Veggene syntes opført av sten eller mursten, utvendig
hvitkal-ket, og husene hadde altid mønetak tekket med rød
taksten. De vanlige armeniske hus med flate tak egner sig jo
ikke for dette fuktigere klima, selv om de ble bygget av sten
og ikke av soltørket leir. På forsiden mot gaten har husene
åpne svaleganger med stolper.

Efterhånnen var det tyknet til med mørke, truende skyer,
og netop som vi kjørte gjennem gatene i Karaklis brøt det
løs med et øsende regnvær så vi måtte stanse og slå op
takene på bilene. Men verre og verre ble regnet, og veiene
ble sleipere og sleipere med dyp søle, og bilene gie cg
slingret ganske meget. Vi kjørte på, men våtere og våtere
ble det. — Vi kom forbi en lansby, Voskresenka, nær et
pass hvor vi var i en høide av 1600 meter, og det bar igjen
utover mot Akstafa-elvens dal. Det var vakkert, fruktbart
lann, med grønne skoglier opefter på begge sider, mens
fjell-ryggene der oppe fors vant i regn-sky ene.

Det begynte å bli mange hus langs veien; vi nærmet os
åbenbart en by — Så med ett ble det dreid av og op en
smal leirete sidevei. — Hvad var dette? Jo, vi måtte stanse
litt her, ble det sagt, da byens styre gjerne vilde hilse på
os. Dette syntes betenkelig, skulde vi ha håb om å nå
Erivan før det ble helt mørkt, hadde vi ikke megen tid å
gi bort. Vi kom gjennem en frodig, vakker have frem til
noen venlig utseende bygninger, større og mere velstans
enn vi hittil hadde set i dette strøk. Det var et sanatorium.
Her ble vi mottatt av sanatoriets overlege, av dets direktør,
som var en armenisk soviet-mann, av byens borgermester,
og av andre av stedets «honoratiores».

Byen vi var kommet til var Delidjan, en av de større
byer i Armenia, og et centrum i denne del av lannet. Den
ligger i en høide av omtrent 1400 meter over havet, omgitt
av grønne skogkledde lier og åser; fjellene på begge sider
stiger op til betraktelige høider, på optil 3000 meter eller
mer. Elven gjennem dalen går til Kura. Sanatoriet var
en kur-anstalt for tuberkulose. — På en stor veranda med
utsikt over byen unner os ventet et rikt opdekket bord.
Det var åbenbart at herfra kunde vi ikke komme før det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free