Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Nye vannings-planer. Etsjmiadzin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KIRR-OMRÅDENE
147
bart lann dyrkbare; men dens gjennemføring vilde koste
så store summer at vi ikke så utsikt til å reise dem for
tiden, og vi kunde derfor ikke anbefale nu å begynne med
denne plan. Spørsmålet var da om der ikke var annet
lann som det vilde koste mindre å gjøre dyrkbart? Vi
hadde fått det intrykk, at det måtte være adskillig slikt
lann omkring Erivan.
Regjeringen og dens komite hadde vistnok helst set at
vi hadde gått igang med den store Sardarabad-plan, som
var den dyreste, og derfor vanskeligst for dem å klare
med egne krefter; men de ønsket for enhver pris at vi
skulde bringe de armeniske flyktninger til Armenia, og
mente at det nu var to andre muligheter: På begge sider
av Erivan var det vide udyrkete skråninger, de såkalte
Nordvestre og Sydøstre Kirr-områder, som kunde nås med
vann fra Zanga, efter en plan som var foreløbig utarbeidet.
— Dernest var det det myrlente lann som vi alt hadde
set på sletten nær Araks. Det kan, som før nevnt,
dreneres og vannes.
Dette hørtes opmuntrende ut; og det ble straks bestemt
at vi neste dag skulde reise ut og se på Kirr-planen, og
så kanske dagen efter på det myrlente lann.
KIRR-OMRÅDENE
Kl. 8 om morgenen (lørdag 27. juni) bar det avsted i
biler med de to hovedingeniører, op samme veien vi var
kommet fra Sevan-sjøen. Fra skrenten over byen var det
den samme utsikten utover, men nu enda skjønnere. Et
disig skylag svevet høit over sletten langs skråningene av
Ararat; men den snehvite toppen var klar, og skinte i solen
høit over skylaget.
Vi kom til lansbyen Kanakirr forbi den forlatte
militærstasjonen som vi så hin forrige dagen. Derfra hadde vi
utsikt over hele det tørre lannet vestover, bare brune
skråninger og sletter så langt øiet rakk. Alt dette lann kunde
forvandles til frodige haver og grønne marker, så snart
vann førtes til fra Zanga.
Vi kjørte ned til foten av skråningen, og gikk et stykke
utover sletten. Av vegetasjon var det bare noen spor her
og der utover den stenete avsvidde marken, men som
kanskje ikke var helt så fattig som i Sardarabad-ørkenen.
Merkeligst var en liten vill rose som på noen få steder
smøg sig flatt utover mellem stenene med yndige
blek-røde blomster; altså ikke helt tørket. Men tørt og
brungult var det nu, og slik strakte lannet sig vest til stupet
ned i Zanga’s kløft, og videre vestover på andre siden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
