- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
165

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Nye vannings-planer. Etsjmiadzin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VÅRT FORSLAG

165

å minske malarian. Vi foreslog enn videre at de
armeniske flyktninger i Europa skulde i videst mulig utstrekning
anvennes som anlegs-arbeidere ved disse foretagender; og
vi gikk ut fra at på den vis kunde allerede straks ved
begynnelsen minst 2 000 flyktninger med familjer finne
ansettelse, og snart kanskje det dobbelte antall.

Alt dette var forholsvis enkelt, og heri var den
armeniske regjering helt enig. Men så kom det vanskeligste
spørsmål: de midler som var nødvendige for planenes
gjennemføring. Så vitt vi kunde slutte fra de fremlagte
overslag vilde det til drenering av det myrlente lann,
bygning av kanaler, og anlegget av det hele overrislings-system,
både i Kirr-områdene og i de myrlente områder trenges
tilsammen minst 6 millioner gull-rubel; men dertil kom, at
for å anbringe flyktningene på det nye lann og hjelpe dem
ivei, vilde det trenges en del penger, vi anslog det til runt
3 millioner rubel. Til sammen får vi på den vis 9 millioner
gull-rubel, eller med en runn sum en million pund sterling. —
Det kunde tenkes tre veier å reise penger på: ved en
internasjonal insamling av private bidrag, eller ved bidrag fra
europeiske og amerikanske regjeringer, eller endelig ved
lån. — Vi trodde ikke det var utsikt til unner de nuværende
økonomiske forholl i Europa å reise en så vitt stor sum
som det her gjalt, ved bidrag fra private eller fra
regjeringene; det ble da bare muligheten av å reise et lån, som
det kunde tenkes på.

Jeg fortalte om vårt arbeid med lånet for anbringelsen
av de greske flyktninger i Grekenland, og hvordan det,,
tross store vanskeligheter, var bragt istann ved anbefaling
og støtte av Folkenes Forbunn. Jeg mente at også i dette
tilfelle, hvor det gjalt et lignende lån for Armenia og for
anbringelsen av de armeniske flyktninger, vilde det være
av avgjørende betydning om det kunde skje på lignende
vis. Men vi sto her over for den ekstra vanskelighet at
soviet-regjeringene ingen forbinnelse vilde ha med Folkenes
Forbunn; og vi kunde selvfølgelig ikke stille noe slikt
forslag til Forbunnet mot disse regjeringers ønske. Om
hvad utsikt det forøvrig kunde være til å reise et slikt lån,
var det vanskelig å uttale sig, det vilde komme til
vesentlig å avhenge av den sikkerhet som det kunde stilles for
lånets tilbakebetaling.

Den armeniske regjering erklærte at den var helt enig
med os i at reisningen av et lån vilde være den sikreste
løsning, og regjeringen var villig til å ta et lån av den
art vi hadde antydet, hvis det kunde fås på rimelig
betingelser, og fristen for amortisasjon ikke sattes for kort; den
måtte ialfail ikke være kortere enn ti år, hvilket vi fant meget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free