Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Nye vannings-planer. Etsjmiadzin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166
IX. NYE VANNINGS-PLANER
rimelig. Lånet skulde utelukkende anvennes til de
ovenfor nevnte formål. Hvad den vanskelighet angikk at det
eventuelt måtte reises gjennem Folkenes Forbunn, så trodde
ikke regjeringen at dette vilde stille sig hindrende i veien,
og den vilde henvenne sig til regjeringen i Moskva om
det. — Hvad sikkerheten angikk mente regjeringen at
verdien av det lann som efter planene skulde bli dyrket op,
vilde langt opveie lånets størrelse; og avkastningen av
dette lann vilde være mer enn tilstrekkelig til å
tilbakebetale lånet på forholsvis kort tid; og regjeringen var villig
til å gå med på at alle skatter og avgifter, som ble betalt av
nybyggerne på det nye lann, skulde gå til betaling av renter
og avdrag av lånet, om ønskelig så lenge intil dette var
dekket. Men desuten var den armeniske regjering og ståt villig
til å garantere for lånets riktige tilbakebetaling, og hvis det
viste sig ønskelig vilde vistnok også Soviet-regjeringen i
Moskva gi sin garanti, og gi sikkerhet i den russiske statsbank.
Den armeniske regjering var også villig til å gi de
flyktninger, som i forbinnelse med disse planer ble ført til
Armenia, følgende lettelser: deres eiendeler skulde være
fritatt for toll, de skulde ha fri jernbane-transport fra
soviet-republikkenes grenser, sit lann skulde de få fritt
(d. e. med untagelse av avgiftene til å betale lånet), de
skulde i ett eller to år efter de var bosatt på det nye lann.
være fritatt for sådan militær-tjeneste som vilde skade
deres dyrkning av lannet.
Der var således full enighet mellem den armeniske
regjering og os om planene og hvad som det kunde være
ønskelig å opnå.
Hvis vi regner at avkastningen vil gjennemgående svare
omtrent til hvad som eksempelvis er beregnet for
Kirr-områdene, og som er lavt ansatt, finner vi at den samlede
årlige avkastning av de områder som foreslås vannet og
dyrket op, må ialfall kunne ventes å bli følgende:
Avlingens art Dyrkec i dessiatin område i hektar Avling i kilo på hektar Hele
årsav-ling i kilo Salgspris rubel for kilo Bruttoverdi av
årsav-ling i rubel
Vinter-hvete . 9 000 9 900 1 340 13 266 000 0,17 2 227 500
Vår-hvete . . 3 000 3 300 1 340 4 422 000 0,09 405 000
Bomull . . . 11 200 12 320 1 040 12 813 000 0,31 3 920 000
Grønsaker . . 1 500 1 650 17 870 29 403 000 0,05 1 440 000
Frukt-haver . 680 748 9 680 7 240 000 0,18 1 326 000
Vin-haver . . 1 620 1 782 5 210 9 300 000 0,15 1 417 500
Alfalfa . . . 3 000 3 300 5 960 19 670 000 0,12 2 400 000
Tilsammen 30 000 33 000 j 13 136 000
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
