- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
171

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Nye vannings-planer. Etsjmiadzin

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FARVELL TIL ERIVAN

171

Neste kvell rullet toget avsted over sletten. Erivan,
Zanga-dalen. de skjønne havene svant bak os. Der i syd lå Ararat
helt klar i sin veldige høide; den brede sne-kuppelen lyste
i den synkende solen. Det var det første mektige syn over
alt lann da vi kom — det siste i kveilen nu vi drog bort.
Og til avskjed hadde den veldige tatt sky-hetten av sig.

Mens solen sank i flammende rødt bak det bølgende
lann, nærmet vi os Sardarabad. Mørket fait på, men månen
lyste fra stjerne-hvelvet, og i dens sølverskinn for vi frem
gjennem fruktbare marker og gjennem ørken. Høidene
opefter skimtedes i svinnende omriss. Noen hvite
måneskyer svevde der ute i det store rum høit over fjell-linjene.
Forbi drog et ustanselig tog av skiftende billeder fra
henfarne tiders folke-skjebner på disse samme sletter unner
Ararat og Alagøz. —

Så megen kamp, så megen nød, så megen endeløs lidelse
og elendighet om og om igjen — og så lite av seier. —
Lidelse ja, gjennem den skal jo menneskene lutres, de
som er sterke nokk. — Men fins det da noe folk på hele
jordens krets som har lidt som dette, og som allikevel ikke
er gått til grunne — og til hvad hensikt? For til slutt å bli
forlatt, forrådt av dem som har gitt de dyre og hellige løfter
i retferdighetens høie navn?

— I politikkere, I statsmenn om I enda kunde la de høie
ord i fred, og ikke berøve menneskene den siste tro på at
det fins noe i folkenes historie som tross alt er hellig. —
Men månen smiler fredelig overbærende in gjennem
vinduet: Du arme menneskebarn, hvor fins retferdigheten?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:48:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gjennemarm/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free