Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE ELDSTE FOLK I ARMENIA
173
i 1925 (jfr. s. 168).1 Prof. A. Kalantar2 i Erivan mener det
stammer fra øvre palæolitisk tid og tilhører samme
utpreget langskallete rase, av Aurignac-typen, som er funnet
i Brünn (og Galli-Gill). — En stor mengde kultur-levninger
fra mange årtusen senere, fra den yngre stenalder
(mega-litiske), har de armeniske oldtids-forskere funnet i
vulkanen Alagöz’s område (i 1924)3 og i Novo Bajazet’s område
nær Göktsja-sjøen (særlig i 1926); der er funnet stenhus,
festninger, huler, graver. De stammer fra et utpreget
langskallet folk som levde i disse strøk i den senere del
av sten-alderen (siden 3000 f. Kr.), sansynligvis også før,
og gjennem bronse-alderen, muligens til mitten av det 2.
årtusen f. Kr. Denne langskallete rase hadde allerede
i sten-alderen en forholsvis høi kultur med et vel utviklet
vannings-system, og en vidt utbredt vann-tilbedelse med
merkelige former av «Visjap», en fiskelignende kjempe
som fremstillte vann-guden. De hadde også optegnelser
i en hieroglyff-skrift av en hittil helt ukjent type, som
det i den siste tid er lykkes de armeniske forskere å
tyde.4
I bronse-alderen hadde det langskallete folk i Armenia
en høit utviklet og som det synes egen metall-kultur, og
det er bare de i de sydlige grensestrøk funnene
gjenstan-ner som viser påvirkning fra Mesopotamia.
Babylonierne kalte fjell-lannet i nord, på østsiden av
Tigris’s øvre løp, Gutium, hvis folk allerede før 2500 f. Kr.
må ha vært forenet til et kongerike, idet det er opbevart
en inskrift av en av deres konger fra den tid.5 I dette
fjell-lann i nord var det også at Babylonierne lot sin Noah,
Atarkhasis (eller Xisuthros hos Berossos), stranne med sin
ark i et lann kalt Nizir, mens Jøderne i sin utgave av
samme sagn, i 1. Mosebok, lar Arken stranne på Ararat.6
1 Hvad nedenfor er oplyst om de seneste arkeologiske unnersøkelser,
med viktige opdagelser angående Armenia’s sten- og bronse-alder, skyller
jeg vesentlig skriftlige fremstillinger som min venn dr. J. Bedelian,
professor ved universitetet i Erivan, har samlet og sennt mig fra sine
kolleger: dr. S. Ter-Hakobian, bibliotekar i Videnskaps-Instituttet i Etsjmiadzin,
E. Lalajan, direktør for Armenia’s stats-museum i Erivan, A. Kalantar,
professor i arkeologi ved universitetet i Erivan. Jeg ber de herrer
her-igjennem å motta min hjertelige takk for den verdifulle hjelp.
2 Prof. Wischneffski i Leningrad har gjort målinger av skelettet. Hans
og Kalantar’s beskrivelse av funnet vil snart komme ut.
3 Jfr. A. Kalantar: «Stenalderen i Armenia» i tidsskriftet «Nork», nr.
5 og 6, som snart vil komme ut i engelsk oversettelse.
4 Ifølge skriftlig meddelelse fra prof. A. Kalantar.
5 Jfr. H. Winckler i Helmolt: Weltgeschichte, bd. III ss. 11, 126 f. 1901.
6 Om den babyloniske syndflod se E. Suess: Antlitz der Erde, bd. 1
ss. 29 ff. 1885. Se også Klauber og Lehmann-Haupt: Geschichte des
alten Orients, s. 86.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
