- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
174

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

Guteerne erobret Babylonia og behersket det med 21
konger i 124 år (omkr. 2447—2323).1 Gutium kan ha ligget i og
ved den sydøstlige del av det senere Urartu og Armenia.

Det er mer enn tusen år efter den tid at vi i assyriske
inskrifter hører om strøkene kanskje til dels litt lengere
nord, vest for Urmia-sjøen og omkring Van-sjøen og
lengere vestover; de var da bebodd av iVai’ri-folkene, mot
hvem Assyrer-kongen Salmanassar l og hans søn
Tukulti-Nimurta I førte krig ved begynnelsen av det 13. årh. f. Kr.
Tiglat-Pileser I, omkr. 1110 f. Kr., slog Nairi-kongenes
forente hærer på sletten ved Manazkert nord for Van-sjøen.2
— I de følgende århundrer må enten en av N airi-kongene
ha befestet sit herredømme over de andre, eller også er
et nytt erobrer-folk invandret, helst vestfra; for i en
inskrift av Assyrer-kongen Assur-nasir-pal (885—860 f. Kr.)
nevnes for første gang Urartu (= Bibelens Ararat) som
et rike i dette strøk nær Van-sjøen. Dette rike vokste
snart i makt og strakte sig efterhånnen over de samme
strøk som det senere Armenia. I flere assyriske inskrifter
fortelles det at Salmanassar III (860—825 f. Kr.) førte krig
med kong Aram av Urartu.

I de mange opbevarte inskrifter fra Urartu-folket kaller
dette sig selv Khalder (Khaldini)3 og avleder navnet fra
sin gud Khaldis, lik Assyrerne fra guden Assur. Hele
lannet var Khaldia, d. e. gudens lann, og hovedstaden
Khaldina, d. e. gudens by. De hadde en merkelig
gjennemført theokratisk forfatning. Tusjpa (assyrisk
Tu-ruspa), det senere Van ved Van-sjøen, ble rikets
hovedstad, kanskje grunlagt omkring 830; og på den isolerte
berg-kollen over sletten ved byen bygget kong Sardur I (II)
en borg. I bergets bratte vegger lot han og senere konger
inhugge lange inskrifter med omtale av sig selv og sine
bedrifter. Mange inskrifter av forskjellige konger er også
funnet på andre steder i riket. Sardur (II) kaller sig
fremdeles «konge av Nairi» i en inskrift på assyrisk; så kaller
også hans efterfølger Ispuinis sig i én inskrift (på khaldisk)
mens han i en annen kalles «konge av Biaina» som var
navnet på lannet, senere forvansket til «Van». De følgende
khaldiske konger kaller sig bare konger av Biaina.

Inskriftene er skrevet med assyrisk kile-skrift. De
tidligste — av kong Sardur — er på assyrisk sprog, mens de

1 Jfr. Klauber og Lehmann-Haupt: Geschichte des alten Orients. 3.
Utg. s. 92, i L. M. Hartmann: Weltgeschichte, bd. I, 1. del, 1925.

2 Lehmann-Haupt: Armenien Einst und Jetzt, bd. II s. 13, 1910; bd.
II ss. 115 ff., 595.

3 Dette navn må ikke blannes sammen med navnet på det semitiske
folk Khaldæerne i Babylonia, med hvem dette folk ingen forbinnelse hadde.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0200.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free