- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
177

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARMENIERNE

177

og Khaldia (Biaina) ble sist omtalt i de assyriske og
khal-diske inskrifter, må et nytt folk Armenierne være
invandret og har tatt lannet i besiddelse i det 6. årh. f. Kr.
Omkring otti år senere bruker Herodot (484—424 f. Kr.)
navnet Armenia om lannet nordenfor Assyria, og sier at Eufrat
danner grensen mellem Kilikia og Armenia, og dette lann
strekker sig 15 dagsreiser (stasjoner) eller 56Vs parasanger
østover, åbenbart til strøket nær Urmia-sjøen.1 Armenierne
må altså ha vært bosatt i hele dette strøk før hans tid.

Herodot sier at Armenierne nedstammet fra Phrygerne,
og disse var kommet fra Europa, hvor de «ble kalt Bryger
så lenge de bodde ved siden av Makedonierne.»2 De «har
den største rikdom på fe og på frukt av alle som jeg
kjenner» og Armenierne «har likeledes en rikdom på fé.» Dette
stemmer merkelig godt med hvad vi må anta. Det gamle
armeniske sprog har vært indo-europeisk og har stått den
mitre vestlige (slavisk-lettiske) gruppe nærmest.
Phryger-nes sprog var også indo-europeisk, beslektet med thrakisk.
Begge folk har for en stor del levd av fedrift. De har
sansynligvis tidligere bodd i Balkan-lannene, og har så
med sine drifter efterhånnen satt over stredene, kanskje
særlig Bosporos (okse-fergestedet ?) til Lille-Asia, kanskje
mest i slutten av det 3. og begynnelsen av det 2 årtusen
f. Kr. Det er på denne tid omkr. 1900 at Troia som
dengang, gjennem det 3. årtusen f. Kr., hadde en langskallet
befolkning, ble tatt av et kortskallet indo-europeisk folk,
kanskje Phryger, og det er mulig at ialfall noen av de
Troer som Grekerne senere kjempet mot i Iliaden var av
dette folk. Paris og Priamos kan være phrygiske navn.
Disse indo-europeiske folk som trengte in i Lille-Asia har
hat hester og vogner som ga dem stor overlegenhet i kampen.

Efter denne tid finner vi et mektig folk Khetiterne i
Kappadokia, som også hadde hester, og som grunla et stort rike.
De trengte frem til Syria og helt til Babylon, som ble
in-tatt og herjet omkring 1926 (eller kanskje 1750) f. Kr. Deres
sprog hadde en sterk tilblanning av indo-europeisk, og den
herskende klasse kan for en stor del ha vært kortskallete
Indo-Europeer. — På samme tid, fra slutten av det 3.
årtusen f. Kr., har også nye folkestammer, sansynligvis mest
kortskallete indo-europeiske, brutt in i Thessalia og i
Gre-kenland.8 Alt tyder på at det var uro på Balkan-halvøen,
kraftige barbar-folk har trengt på fra nord, og det var
noen av disse folk som inførte det indo-europeiske sprog

1 Jfr. Herodot: I, 194; V, 52.

2 Herodot: VII, 73; V. 49.

3 Jfr. Emil Smith: Hellas før Homer, Oslo 1926, ss. 175 ff.

12 — Nansen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free