- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
178

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

i Grekenland. — Det synes først å ha vært i det 14. årh.
f. Kr. at et eller flere kortskallete folk i mengde satte over
til Kreta, vel mest fra Syd-Grekenland. Som senere antatt
kan det også ha vært omkring denne tid, eller litt før, at
kortskallete folk har fortrengt de eldre langskaller i Armenia.
Det kan ha vært noe senere at Armenierne slog sig ned
i Kappadokia, muligens på restene av det khetitiske rike,
og ved siden av Phrygerne, sammen med hvem de kan ha
fortrengt Mosjerne (jfr. s. 58).

Hvor navnet Armenia stammer fra er ukjent; men fra
de strøk hvor Armenierne tidligere kan ha ophollt sig,
kjenner vi flere steder som het Armenion eller Arminion.
Strabo (XI, 4, 8 og 14, 12) nevner byen Armenion ved
Boi-beis-sjøen i Thessalia. Iliaden (II, 2, 734) har et Ormenion
i Thessalia som Strabo (IX, 5, 18) også kaller Orminion.
I Bithynia i Lille-Asia var det et fjell kalt «Orminion oros»,
ved Sinope var havnen «Armene», ved Halys’s (nu Kizil
Irmak’s) kilder, i det nuværende Sivas-område, var det et
fjell «Armenion oros». I en inskrift nevner Khalder-kongen
Menuas i forbinnelse med sine felt-tog mot vest
stedsnavnet Ur-me-ni (-u-hi-ni) som svarer til gresk Orminion; og
sønnen Argistis nevner «byen(?) Urmånh.1 Det ser således
ut til at alt ved begynnelsen av det 8. årh. f. Kr. har
Armeniere bodd i fjell-traktene ved Halys’s kilder vest for Urartu
(Khaldia) eller det senere Stor-Armenia. — Efter hvert som
Khaldernes makt ble svekket ved angrep av de
indo-euro-peiske stammer fra nord og øst har så Armenierne,
kanskje sammen med rester av de beslektede Trerer (fra
Thrakia) og Kimmerier, vandret in i Khaldernes lann og har
delvis fortrengt disse, som trakk sig op i fjellene, delvis
blannet sig med dem, mens de inførte sit eget sprog. Da
Xenophon drog gjennem Armenia med de «Ti tusen» (401
f. Kr.) var det enda krigerske stammer av Khalder, av ham
feilaktig kalt Khaldæer (XaAbaioi), i fjell-traktene på
grensen av Armenia.2 Han skildrer dem som uavhengige og
stridbare, og åbenbart mer krigerske enn Armenierne.
Sansynligvis har rester av dem hollt sig lenge i forskjellige
grensestrøk.3

Da Armenierne kom til Urartu kan de vesentlig ha
vært fe-folk (jfr. s. 177), mens Khalderne var jord- og
have-dyrkere med en høi vannings-kultur. Armeniernes
fremtidige kultur er vel så blit en blanning av begge disse ret-

1 Lehmann-Haupt: Armenia Einst und Jetzt, II s. 692.

2 Anabasis IV, 3; Kyropaideia III, 1, 34; III, 2, 7—10; III, 2, 17—26.

8 Lehmann-Haupt, a. v. II, ss. 710, 715 ff., 722. Lynch: Armenia 1901,
II, ss. 68 f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free