- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
179

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARMENIERNES AVSTAMNING

179

ninger. At de på Herodot’s tid foruten fedrift også drev
jordbruk fremgår av hans fortelling (I, 194) om at i deres
lann ble det laget runne farkoster av vier overtrukket med
huder. På dem fraktet de vin, «sivrør», og andre
produkter nedover elven til Babylon, hvor produktene ble solgt.
De største av disse farkoster kunde føre ladninger på op
til fem tusen talenter, d. e. 130 tonn. Strabo (XI, 14, 4) sier
at Armenia har fruktbare daler, som Araks-sletten og flere,
hvor det er overflod på korn og akerbruks-produkter; der
er også megen heste-avl, og der er gull-gruber og andre
metall-gruber, og folket er rikt (XI, 14, 9—10).

Armenierne kaller sig selv Hai (flertal Haikh) og landet
Ha’iots Jerkir, senere iranisert til Ha’i-astan (Haiernes sete
eller lann). I strøkene ved Van-sjøen ble navnet uttalt
Khai. Dets oprinnelse er uviss. Jensen har villet avlede
det fra navnet Hati for Khetiterne, idet t mellem to
vokaler forsvinner på armenisk. Om enn denne avledning
sproglig er mulig, må den vel anses usikker. Navnet
finnes igjen i mange stedsnavn som: Haiöts-dzör (Haiernes
dal) nær Khaldernes gamle hovedstad Van, Haikapert
(Haiernes festning), Haikazor, Haikavan, Haikasjen, osv.

ANTROPOLOGI OG AVSTAMNING

Lik alle nutidens folk i For-Asia er også Armenierne
opstått ved en blanning av flere raser; men de er mer
ensartet enn de fleste andre forasiatiske folk; den langt
overveiende del av dem bærer de lett gjenkj en delige trekk av
den særmerkte rase som er blit kalt den forasiatiske eller
også den armenoide eller den armeniske rase.

Denne er gjennemsnitlig høi og slank av vekst; hodets
form er sterkt kortskallet (indeks 85—87) og påfallende høi,
særlig fra øret til issen, med en merkelig mangel på
bakhode, idet nakke-linjen stiger rett op; hjerne-skallen er ikke
særlig bred men har likevel ved sin høide et betydelig
hjerne-rum. Ansiktet er langt og smalt (ansikts-indeks 92
—94); nese-ryggen høi og small, ofte sammenhengende med
pannen uten sterkt markert nese-rot, kjøtfull og noe
krummet nesetipp; pannen middels bred, høi og skråner noe
bakover, haken gjerne svak og i profil går linjen noe
tilbake fra overleppen nedover. Hudfarven er lys brunaktig
som solbrent; hår mykt ofte bølget eller lokket, brun-svart;
rik skjegg- og hårvekst både på hode og krop; øine
mørkebrune. Eiendommelig for denne rase, og særlig det
armeniske folk, er også dens seige livskraft og sjeldne
fruktbarhet. — I Vest-Asia har denne rase en vid utbredning,
og danner et vesentlig element i de forskjellige folk i Lille-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0207.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free