- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
182

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

182

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

i virkeligheten netop ikke er semitisk. På kysten av
Lille-Asia treffer vi den langskallete rase i Troia i 3. årtusen f.
Kr., mens dens tidlige utbredning ellers i Lille-Asia er ukjent.
I betraktning av dens tidlige vide utbredning i øst, syd og
vest, kunde en vente at den også i hine tider har vært
utbredt i det indre av Lille-Asia og i Syria; men enda
savner vi systematiske unnersøkninger av forhistoriske graver
og huler i disse strøk, og de kan alene gi det endelige svar.

At konger og guder på Khetiternes relieffer fra 2.
årtusen f. Kr. utvilsomt er av den armenoide type, kan ikke
tillegges den beviskraft i så måte som Luschan hevder.
De er fra en så vidt sen tid at vi i hvert fall måtte vente
en invandring av den kortskallete rase. Dernest fremstiller
relieffene sikkerlig den herskende klasses type som vi jo
vet var invandret indo-europeisk. Efter disse fremstillinger
har denne altså vært utpreget armenoid. — Efter Luschan’s
unnersøkninger er det i de nulevende tyrkisk talende folk
i For-Asia en ganske betraktelig prosent av mørke
lang-skaller. Det synes naturligere å tro at disse stammer fra
en oprindelig befolkning av Middelhavs-rase, enn at de er
kommet in i senere tid, hvilket vilde være det motsatte av
hvad som er foregått i de andre strøk i nærheten
(Armenia, Georgia, Troia, Kreta, o. s.v.). — Merkelig er det
imidlertid at på de sumeriske relieffer og skulpturer, fra først
i 3. årtusen f. Kr. og senere, har Sumererne, gjerne til
forskjell fra Semittene, armenoide ansikts-trekk med den store
krumme nese og høi neserygg fortsatt i en skrånende panne,
til dels også med en svak tilbake vikende hake.1
Hode-formen ligner derimot ikke den høie armenoide kortskalle,
men er hellere langskallet. Hvor megen vekt dette skal
tillegges tør være vanskelig å avgjøre. At den armenoide
type fins senere på assyriske relieffer er av mindre
betydning, da det assyriske rike kan være grunlagt av
Mitan-ner fra Lille-Asia (jfr. s. 175).

Vi vet ikke hvem de kortskallete folk var som ved
begynnelsen av jern alderen fortrengte langskallene i
Armenia, men det er tenkelig at blant dem har vært
Nairi-fol-kene, som først omtales i de assyriske inskrifter i det 13.
årh. f. Kr. som boende i det sydlige Armenia ved
Urmia-og Vansjøen, og i forbinnelse med dem hører vi senere om
Khalderne. Disse folk må sikkerlig være trengt in vestfra.
I en relieff-fremstilling av en kamp med Khalderne på
Assyrer-kongen Salmanassar III’s (860—825 f. Kr.)
bronse-beslag på porten i Balavat, er det blant Khalderne to slags

1 Jfr. avbildningene i L. W. King: A History of Surner and Akkad,
London 1910, ss. 40 ff. Se også Eduard Meyer: Sumerier und Semiten in
Babylonien. Abhandl. d. k. preussischen Akademie der Wissenschaften, 1906.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free