Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE
SAMFUNS-ORDEN OG RELIGION
Det armeniske folk var vesentlig delt i to klasser: en
besiddende overklasse, adelen, som eide jorden og var
herrer fsepüh); og en unnerklasse av bønner og arbeidere,
som var unnersåtter (sjinakån), og som arbeidet på jorden
og drev håntverk. Bønnene betalte avgifter til
adelsmennene og lensherrene, og gjorde krigstjeneste unner dem;
men de var fri menn med selvbestemmelses-rett, og det
synes ikke å ha vært noe livegenskap i samme forstann
som til dels i Georgia. En egen klasse dannet desuten
geistligheten, som hadde utstrakte jordegodser tilhørende
kirken og dens høiere embeder. Efterhånnen utviklet
byborgerne sig som enda en klasse. — Samfunnet var grunnet
på «storfamiljen», som med overhoved, sønner, svigerdøtre,
og barnebarn dannet sin egen naturlige arbeids-krets, ofte
på op mot hundre medlemmer. Det var altså noe lignende,
som i Georgia (jfr. s. 62). Armenierne kan ha bragt skikken
med sig fra Europa, hvor den har hollt sig til sene tider,
særlig hos de sydslaviske folk, Serber o. a.
Armenia synes aldrig å ha vært en virkelig samlet ståt, men
mer en samling kantoner med fruktbare daler og sletter
skilt ved høie fjell-rygger; og der sat det skilte stammer,
som til dels var sammensatt av forskjellige folk; og hvor
stor del av disse virkelig var Armeniere, kan være uvisst.
Hver stamme sto unner sin arvelige høvding av en mektig
slekt som hadde utstrakte jord-eiendommer, og han hersket
så omtrent uinskrenket. — Det er betegnende at flere av
de mektigste slekter var av ikke armenisk oprinnelse. Som
eksempel kan nevnes Arterizm-slekten i Van, som var av
khaldisk utspring, kanskje oprindelig assyrisk (?). Mamiko
nierne som ga Armenia dets stolteste frihets-helter, kom
fra østen, var kanskje av øst-parthisk oprinnelse og i slekt
med Arsakidernes kongehus. Bagratidernes mektige slekt
vilde gjerne være jødisk, men kan snarere ha vært av
me-disk-persisk utspring.
I spissen for staten sto kongen som øverste lans- og
krigs-herre; men han var gjerne mer og mindre avhengig
av stamme-høvdingene, hvis makt, særlig hvis flere av dem
slog sig sammen, kunde være like med hans. Efterhånnen
utviklet det sig efter persisk mønster et feudal-system
eller lensvesen, de mektige adelsmenn, armenisk
nakha-rarer, ble vasall-fyrster eller lens-herrer, som bodde på sine
sterke borger og styrte selvstendig sine landsdelers indre
anliggender, betalte en årlig avgift til kongen, og var
forpliktet til i krigstid å følge hans ledelse i spissen for sine
tropper som mest var vel øvete ryttere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
