Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SAMFUNS-ORDEN
185
Dette utpregete feudal-system hadde sine åbenbare
svakheter, men også sine sterke sider. Det minsket i høi grad
rikets slagkraft utad, idet det hindret folket fra å føie sig
som en virkelig politisk enhet og slutte sig fast sammen
til motstann mot ytre fiender i farens stunn. Det førte ofte
til indre splid mellem lens-herrene, og i enda høiere grad
enn i Georgia. Men på den ånnen side, så lenge disse
kraftige nakhararer kunde fra sine faste borger forsvare og
opretholle sin frihet, hadde fremmede herrer vanskelig for
å få fast fot i lannet; og tross all rikets ytre avhengighet,
har disse lens-herrer ved å hevde sine Ians-delers indre
selvstendighet lenge reddet lann og folk fra unnergang.
Da nakhararene mer og mindre forsvant i det 13. årh., ble
det begynnelsen til ennen for Armenias politiske tilværelse.
I sterk grad bestemmende for det armeniske folks hele
historie var lannets utsatte beliggenhet. Det armeniske
høi-lann var et viktig knutepunkt for utfall mot øst eller mot
vest, og herredømmet over det var derfor av stor
betydning for de stadig stridende verdens-makter på begge sider.
Men denne beliggenhet, som gjorde at lannet politisk ble
så omstridt, kan ha hat sine materielle fordeler. De
viktige karavan-veier fra Persia, India og Babylon kom
naturlig for en stor del til å gå gjennem Armenia til
Sortehavet, hvor bl. a. Trapezunt var en viktig havn. Ved den
stadige kontakt med denne verdens-handel er det
sansynligvis tidlig blit utviklet dyktige handels-menn blant
Armenierne, og de hyppige besøk av gjennemreisende fremmede
har også opmuntret håntverk og industri. Dertil kom at
lannet var fruktbart og frembragte verdifulle
handels-produkter, og allerede Herodot omtaler, som nevnt, deres
handels-ferder til Babylon.
Armenierne ble derfor forholsvis lett velstående, og dette,
i forbinnelse med deres store fruktbarhet, forklarer den
merkelige seighet hvormed dette folk kunde overleve de
mange ødeleggelser av deres lann, idet de utilgjengelige
fjell ga dem ly mot fiendene, og når disse igjen drog bort,
kunde de venne tilbake til sine eiendommer for å arbeide
sig op på ny, hvis da ikke det nødvendige vannings-system
var blit så ødelagt at det oversteg deres krefter å sette
det istann igjen. I så fall måtte de trekke bort, og lannet
ble igjen ørken. Allerede Strabo (XI, 14, 10) fremhever
folkets store rikdom, som gjorde at Tigranes kunde betale
til Pompeius (se s. 188) den svære sum av seks tusen
talenter sølv. Denne velstann må det vel skylles at folket,
eller dets kirke og herskere, tross stadige kriger, kunde
utfolle en betydelig bygge-virkscmhet og utvikle en merke-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
