- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
186

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

186

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

lig høitstående arkitektur. Ved den hyppige berøring med
fremmede kom det også nye intrykk og impulser utenfra,
som virket fruktbringende på åndslivet.

Lannets beliggenhet kan således ha bidradd til å utvikle
fremtredende trekk i dette folks karakter: På den ene
side har de hyppige hærtog gjennem deres daler og sletter
vent dem til å bli trampet ned, uten at de med sin seige
livs-vilje har gitt op håbet, og om igjen og om igjen har
de tatt fatt på ny for å arbeide sig op. På den annen side
har deres arbeidsomhet og vinskibelighet forenet med
handels- og håntverks-dyktighet, gjort dem særlig skikket
til å finne sig til rette hvor de kom hen, og til å danne
kolonier i fremmede lann, hvor imidlertid deres dygtighet
ikke altid har gjort dem avholt av den infødte befolkning.
Hos folk utsatt for stadig unnertrykkelse og forfølgning
kan det også utvikle sig karakter-trekk som ikke altid
virker tiltalende. — Uaktet forhollene tvang Armenierne
til å føre mange kriger, synes de ikke, efter at de kom til
Armenia, å ha vært noe særlig krigersk folk lik deres
naboer Georgierne. De har hat mer sans for velvære og
fredens gjerning. Allerede Xenophon, (401—400 f. Kr.) skildrer
dem som fredelige, velstående, og meget gjestfri; mens
han både i Anabasis og romanen Kyropaideia (jfr. s. 177)
skildrer Khalderne som krigerske, uavhengige og fattige.
Disse er i fjellene blit forarmet og har til dels måttet leve
av røveri.

Religion. Armeniernes religion har utviklet sig av tilløp
fra flere kanter. Deres viktigste guddom fra tidlige tider
var vistnok fruktbarhetens gudinne, kalt Anahit; hun er
folke-moderen, den gylne moder, til dels også opfattet som
den ubesmittede jorfru-gudinne. Oprindelig er hun
åbenbart den fruktbare jords gudinne, som helt siden det 3.
årtusen f. Kr. ble dyrket i Lille-Asia og de østlige
Middelhavs-lann; de greske sagns Rhea, slange-gudinnen på Kreta,
kanskje også kalt Da (jfr. Grekernes Da Mater = Demeter),
Ky-rene ved Egeer-havet, Kybele hos Mosjer og Phryger, Ma
i Kappadokia og Pontos. Perserne hadde også en gudinne
Anahita, omtalt i Avesta (Yast V) som Ardvi Sura Anahita
(d. e. den høie, sterke ubesmittede) som skildres som en edel,
skjønn jomfru med gull-krone av stjerner, og med gyllen
kåpe smykket med tredve otter-skinn. Hun er det
fruktbare vanns gudinne, for urkilden oppe blant stjernene
hvorfra alle elver flyter, personifiseringen av vannets
befruktende kraft, men også krigs-gudinne som kjører i en
stridsvogn trukket av fire hvite hester (d. e. vinn, regn, skyer,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0214.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free