- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
187

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RELIGION

187

og hagl, sml. også Mithras’ hvite hester). Hun kan muligens
være opstått ved at Anahit er kommet vestfra og er slått
sammen med en persisk elve-gudinne Ardvi Sura.
Anahit (Anaitis) ble også dyrket i Lydia og i Pontos, hvor
hun efter Strabo (XII, 3, 37) hadde en anset og rik
helligdom Zela. Hun er muligens lik den semitiske gudinne
Anat. Hun ble delvis sammenstillet med Grekernes
jomfru-gudinner Artemis og Athene unner senere hellensk
påvirkning. Det tør være forestillingen om samme rene
gudinne som går igjen i kristendommens jomfruelige Guds Moder.

Imidlertid er hun også som fruktbarhetens gudinne blit
forbunnet med forplantningen, og muligens med Assyrernes
Istar (Astarte); og Strabo forteller (XI, 14, 16) at særlig ved
hennes store tempel i Akilisene, ved Eres (Erzingian) ble
hun feiret ved prostitusjon, som selv de fornemste sente
sine jomfruelige døtre til, og senere gikk disse «over i
ekteskapet og ingen vegret sig ved å ta en sådan til ekte».
Denne form av dyrkelse kan vistnok være av semitisk
op-rinnelse (jfr. Herodot I, 199).

De viktigste manlige guder har Armenierne åbenbart
fått senere fra Perserne. Aramazd ble efterhånnen øverste
gud og far til Anahit eller også hennes mann. Hans sønn
var Mihr (d. e. Mithras, oprindelig indisk) og hans datter
Nune, eller Nana, som vel stammet fra Assyrerne.
Styrkens, kampens, seierens og jaktens gud var slange-dreperen
Vahakn, åbenbart Persernes drage-dreper Verethraghna
(gresk Artagnes). Han ble senere blannet med Herakles.
Astghik (eller Ast lik) var skjønhetens og kjærlighetens
gudinne; hennes hellige blomst var rosen. Med Vahakn
avlet hun «illen». Hun kan stamme fra Assyrernes Istar
(Astarte), kjærlighetens og forplantningens sanselige
gudinne (Grekernes Mylitta) som allerede er nevnt i en
khal-disk inskrift i Armenia (av kong Menuas) fra omkring 800
f. Kr. Andre guder var Tiur for videnskapen, og Barsjamin,
sol-guden; han var vistnok assyrisk. Av armenisk og
muligens khaldisk oprinnelse var vel guden Vanatur (for det
nye år) og dyrkningen av sol og måne.

Tidligste diktning. Det er sansynlig at Armenierne har
allerede i hedensk tid hat en diktning med sanger og
folkesagn, ja tilmed et stort helte-epos, men av dette er bare
enkelte små brudstykker kjent. Noe eget skriftsprog hadde
de ikke før i kristen tid. På deres hedenske mynter er det
brukt greske skrift-tegn; og hoffet og de høiere lag har
vel til noen grad, særlig unner de arsakidiske konger, hat
hellensk dannelse.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0215.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free