Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARSAKIDERNES KONGEHUS
189
forskjellig fremmed herkomst søkte å tilrane sig tronen.
Det ente med at i 52 e. Kr. ble Tiridates (Trdat) I konge;
han tilhørte den parttiske Arsakide-slekt og var bror av
kong Vologeses i Persia. Efter en del motstann gikk Rom
med på å anerkjenne ham unner romersk overhøihet, og
keiser Nero selv satte i Rom kronen på hans hode. I flere
århundrer regjerte nu konger av denne slekt Armenia. De
hadde vel sine sterkeste sympatier mot øst, mot
Parther-riket; men var stadig unner Roms mistenksomme opsikt,
og hyppig måtte lannet bløde unner kriger og infall, en
kort stunn, 115—116 e. Kr., var det endog romersk provins.
I 163 e. Kr. ble hovedstaden Artasjat ødelagt av den
romerske feltherre Priscus, og en ny by ble anlagt på
Araks-sletten, den senere hovedstad Vagharsjapat, i vår tid gjerne
kalt Etsjmiadzin efter det store kloster.
Da Partherne’s kongehus Arsakiderne ble styrtet i Persia
av Sasaniderne omkr. 226 e. Kr., fait den armeniske konge
Khosrov I in i Persia for å hevne sin slektning. I hans
hær var det også nomader fra hinsides Kaukasus.
Perserkongen ble slått, og støttet av Romerne gjorde Khosrov
flere seierrike infall i Persia, intil han ble myrdet ved
Perser-kongens anslag. Armenia kom da en tid unner
persisk inflytelse, og Sasanidernes stats-religion, den nyere
Avestalære med ill-tilbedelsen, søktes inført med tvang.
Khosrov’s ganske unge sønn Trdat (Tiridat) var
imidlertid blit reddet, og skal være kommet til Rom, hvor han
sies å ha utmerket sig som kriger, og det går merkelige
sagn om hans bedrifter og store legems-styrke. —
Sansyn-ligvis kort efter at Perserne var blit slått av Odenath, fyrste
av Palmyra, omkring 265 e. Kr., vente Trdat tilbake, støttet
av Rom, for å gjenvinne sin fars trone. Han fordrev
Perserne fra lannet, styrket sin makt ved heldige kriger, og
ble kjent som en av Armenia’s merkeligste helte-konger,
kalt Trdat III den Store.
Kristendommen inføres. Han antok kristendommen
som statsreligion, muligens omkring 280 e. Kr. Tidlig
må denne lære ha nådd frem til Armenia, sansynligvis
ved syriske missionærer fra Edessa, og alt i det 2. årh.
e. Kr. kan det ha vært mange kristne i lannet. Trdat
skal ha vært en ivrig tilbeder av lannets gamle guder,
og har villet styrke dem i kamp både mot de forhatte
Sasaniders ill-tilbedelse og mot den kristne lære. Men så
optråtte Armenia’s store Apostel Gregor kalt Oplyseren,
og ved en rekke usansynlige hennelser skal så Trdat være
blit omvent. De senere kirkelige forfatteres legender om
denne omvennelse og hvad som står i forbinnelse med den,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
