Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE
har knapt megen historisk kjerne. Efter dem skulde Gregor
være sønn av Partheren Anak, som myrdet Trdat’s far, og
også han, kongemorderens sønn, var flyktning. Han kom
til Kappadokia, Armeniernes gamle lann, og ble i Cæsarea
opdradd i den kristne lære; men da han fikk høre om sin
fars brøde, vilde han sone denne, opsøkte Trdat i hans
lanflyktighet, tjente ham trofast uten å si hvem han var,
og fulgte ham tilbake til Armenia. Men så kom det til en
konflikt da kongen befalte Gregor å legge offer-kranser
for gudinnen Anahit i templet nær Eres (Erzingian) og denne
nektet å svikte sin kristne gud. Det ente med at Gregor
ble kastet i en hule (ved Artasjat) hvor han ved en kristen
enkes hjelp hollt livet i tretten år, intil han ble hentet op
igjen, og ble lannets apostel efter at kongen ved andre
ydmygende hennelser og en uhyggelig sykdom var blit
overbevist om den nye læres seirende kraft (jfr. ss. 161 f).
Historisk tør det være at Gregor ble opdradd i
kristendommen i Kappadokia. Hvordan det enn forholler sig med
kongens omvennelse, så kan det for ham ha vært vektige
politiske grunner for å slutte sig til den kristne lære; den
vilde danne et kraftig våben mot Sasanidernes inflytelse i
lannet gjennem Avesta-læren som de hadde organisert som
stats-religion. Desuten synes det allerede å ha vært mange
kristne i lannet; de utmerket sig ved fast sammenholl, og
vilde åbenbart bli en verdifull støtte for konge-makten,
hvilket kunde trenges overfor de mange egenrådige
lensherrer. Med kraftig støtte av kongen kunde derfor Gregor
Oplyseren grunnlegge den armeniske kirke, og Armenia
ble det første lann som antok kristendommen som
statsreligion.
Motsetningen og striden mellem den tidligere hedenske
og den nye lære har sikkert ikke vært så uforsonlig bitter
som de kirkelige forfattere senere fremstillet det.
Kristendommen ble åbenbart i stor utstrekning, fremmet ved å
benytte de gamle helligdommer, offersteder og hellige
lunner, for dyrkelsen av den nye gud, og ved å tillempe for
den nye lære den tidligere religions forestillinger.
Gudinnen Anahit, den ubesmittede, kunde forbinnes med
forestillingen om den hellige jomfru, Guds-Moderen, Aramazd,
visdoms-herren, med Gud Fader, den sterke Vahakn med
Sønnen, og den hellige ill med Ånden som i ill-tunger steg
ned på apostlenes hoder. De mange merkelige levninger
av de gamle hedenske offerskikker som enda fins i Armenia, og
er forbunnet med guds-tjenesten og med kirke-fester, bærer
tydelig bud om hvordan den gamle religion er glidd over
i den nye. Det berettes også at Gregor særlig valgte sønner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
