- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
196

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

Armenia unner østromersk overhøihet kunde blit et sterkt
vern mot Islam’s senere fremrykning, kom denne viktige
infals-port nu i de østlige makters henner, og veien ble
lagt mer eller mindre åpen.

DEN ARMENISKE KIRKE

Mens den armeniske kongemakt således gikk unner,
ble som før fremhollt kirken styrket ved flere dyktige
patriarker, særlig kan nevnes Nerses I (353—373) kalt
Partheren, og hans sønn Sahak (Isak) I den Store (omkr.
390—438). Kirker ble bygget, mange klostre ble grunlagt,
som ble arnesteder for den kirkelige utdannelse og også
for folkets opdragelse, skoler for unnervisning av folket
ble oprettet i hvert distrikt, osv. Av størst betydning for
den nasjonale selvfølelse og kultur ble det at Armenierne
unner Sahak, omkr. 404 e. Kr., fikk sin egen skrift,
opfun-net av munken Mesrop, med 36 bokstaver, for det meste
omdannete greske; og det ble oprettet en hel skole av
oversettere, som overførte evangeliene, det gamle
testamente, og kirkelige skrifter til armenisk fra gresk og
syrisk. Dette egne skriftsprog skilte dem fra den
byzan-tinsk-greske kirke og ånds-verden, som de altid sto i et
visst motsetnings-forholl til, og det hindret dem fra å bli
slukt op. Av megen viktighet ble det at Sahak ved en
reise til Konstantinopel opnådde tillatelse til å inføre det
armeniske skrift-sprog også i det byzantinske
Lille-Ar-menia. Derved ble den kirkelige og åndelige forbinnelse
mellem de skilte lans-deler hollt ved like.

Den armeniske kirkes dogmer hadde en eiendommelig
utvikling. Efter den lære som først ble inført fra Syria
var åbenbart Kristus et syndefritt menneske som først ved
Johannes’s dåp ble optatt som Guds sønn. Det er den
senere patriark Nestor’s forkjetrede lære, som fra Syria og
Mesopotamia brette sig til Persia, India og Kina. Døperen
ble i den eldste armeniske kirke tillagt særlig betydning;
det var hans ben Gregor førte med sig til lannet som de
første relikvier, og mange kirker og klostre ble viet ham
(Kampet).

Men på kirke-møtet i Nikæa i 325 ble så dogmet om
Kristi enhet med Gud slått fast. Det ble antatt av den
armeniske kirke, det påstås av Gregor selv som enda skal
ha levet, og det ble for den avgjørende for all fremtid. I
kirke-møtene i Konstantinopel i 381 og Efesos i 431 deltok
ikke den armeniske kirke, men sluttet sig til de vedtatte
dogmer, bl. a. om at den Helligånd var av samme natur
som Faderen og sønnen, men var bare utgått fra Faderen;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free