- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
197

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN ARMENISKE KIRKE

197

og den sluttet sig også til fordømmelsen av Nestors lære
om Kristi to personligheter.

Så kom kirke-møtet i Khalcedon i 451, hvori den
armeniske kirke heller ikke kunde delta, da lannet var
hjemsøkt av grufulle kristenforfølgelser unner Perser-kongen
Jesdegerd II. På dette møte ble Kristus-mysteriet avgjort
ved følgende ikke meget klare tros-setning: «Kristus er ifølge
sin guddoms-natur av samme natur som Faderen, ifølge
sin menneske-natur av samme natur som vi, men uten synn.
Denne ene og samme Kristus er erkjent som to naturer
uadskillelig forente, men likevel særskilte».

Da de ulykkelige Armeniere som overlevde de persiske
iil-tilbederes redsier, kom litt til ro, sammenkalte de et eget
kirke-møte i Vagharsjapat i 491, hvor dogmet fra Khalcedon
ble høitidelig fordømt. Dermed var det uforsonlig brudd
med kirkene både i Byzans og i Rom, og det har hollt sig
til denne dag. Gjennem alle trengsler hollt Armenierne på
sin monophysitiske lære, om én person, og én
guddommelig natur i Kristus, og de vilde intet høre om to naturer;
men samtidig tok de også forbitret avstann fra
Nestoria-nernes uforsonlige motstander Eutyches, som lærte at Kristi
legeme kunde ikke opfattes som å ha vært av samme
natur som vårt; Armenierne hollt på at Kristus ble
menneske i fulleste forstann.

Disse spissfindige teologiske stridigheter har splittet den
kristne verden, og har ødelagt tusener på tusener av
uskyldige mennesker, for hvem disse teologiske formler var og
ble tomme ord. I Orienten hjalp de vesentlig til senere å lette
veien for Islam. De skilte Armenia fra det byzantinske og
det vestromerske rike, liksom også fra de mange kristne
samfunn i Persia. Om igjen og om igjen forsøkte den
greske kirke i Byzans ved alle midler å lokke eller tvinge
den armeniske kirke in unner sig, og til å anta
Khalcedon-dogmet. Men mot disse evindelige forsøk sto Armenierne
altid på våken vakt. Det er merkelig at dette folk, som
politisk stadig ble svekket ved indre splid, kunde til alle
tider stå urokkelig sammen når det gjalt deres tros-dogmer
og deres kirkes uavhengighet.

UNNER PERSER OG ARABER

Da unner Perser-kongen Jesdegerd II Mazdaismen
(Avesta-læren) søktes inført med makt i Armenia som den
eneste sanne religion, reiste det armeniske folk sig med
Vartan Mamikon som fører i 449. Han hadde en stunn
fremgang i sine kamper mot Perserne. Så kom det til et
stort slag mot en langt overlegen Perser-hær ved Avara’ir,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free