Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198
X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE
nær rikets østgrense, i 451. Efter en heltemodig kamp som
volte ikke minst Perserne svære tap, falt Vartan og flere
av hans høvdinger; den persiske hær vant en tvilsom seier,
men var ille medtatt. Efter en tids små kamper, hvori
flere av de armeniske høvdinger falt, ente det med at
lannet fikk religions-frihet, og kirke og tro ble reddet; men
imidlertid var katolikos og flere av kirkens menn ført som
fanger til Persien, og ble henrettet.
Nu var det fred en stunn, men da nye forfølgelser og
tvang begynte, kom det igjen til opstann med Vartans
brorsøn Vahan Mamikon som fører. Han kjempet heldig mot
Perserne i trefning efter trefning i 484; de måtte søke
forlik, og han ble marzpan og styrte lannet lykkelig i fem og
tyve år (485—510). Det er naturlig at Vartan og Vahan
Mamikon er blit Armenias folke-helter.
Arabernes Erobring. Efter de lange tiders kamper
mellem Byzans og Persia om makten i For-Asia, ente det
(som omtalt s. 65) med at Sasanideme ble overvunnet og
knekket av keiser Herakleios i 627, men i steden trengte
Arabernes skarer frem, erobret Persia i 642, og gjorde
in-fall i Armenia. Dette ble støttet av Byzans, men som også
søkte å nytte leiligheten til å unnerlegge sig lannet og
særlig kirken, hvilket møtte Armeniernes kraftige motstann.
Efter oprivende kamper ente det med at Armenia omkr.
654—661 måtte unnerkaste sig Araberne, og ble en provins
unner kalifatet, styrt av stathollere. Mens Araberne hadde
med voll og på kort tid inført Islam i Persia og feiet
Mazdaismen bort, synes de snart å ha gitt op tanken på å
inføre den i Armenia, og de lot folket ha noenlunde
religionsfrihet, om det enn også leilighetsvis kunde forekomme
grusomheter og volshandlinger.
Det er merkelig at netop i dette 7. århundre, og til dels
i tiden unner Arabernes infall, hadde den armeniske
bygings-kunst en fruktbar blomstring, særlig unner katolikos
Ner-ses III Sjinogh (641—661, jfr. ss. 105 ff.). Det ble bygget
mange kirker, men sin høide nådde vel den armeniske
kuppel-bygning i kirken Zvarthnotz (jfr. ss. 104 ff.) som ble
bygget av Nerses tross Arabernes angrep.
De arabiske stathollere eller emirer tok bolig i Dvin,
hvor den armeniske katolikos også hadde sit sete.
Araberne hadde mest interesse for folkets skatte-evne og for
å presse det mest mulige ut av det, mens de blannet sig
lite i dets indre styre og anliggender, og lot kirker og
klostre i fred. Men forhollene unner det fremmede
muhamedanske åk var jo ydmygende. Allerede tidligere
hadde det vært store utvandringer både frivillige og tvungne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
