Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BAGRATIDENES KONGEDØMME
199
til Middelhavs-lannene og til den Nære Orient og til Persia,
og det fortsatte nu. Der var også mange opstanner mot
Araberne, særlig, hver gang Byzans hadde fremgang i
kampen mot Kalifatet. Oprørene ble ledet av de
armeniske stormenn, som sat på sine borger; men der var som
regel liten enighet, og de ble slått ned. Så ble for en stunn
de ledende slekter enige og det kom til en alvorligere
op-stann som en tid hadde fremgang, mens de byzantinske
hærer drev Araberne tilbake. Men så vente lykken sig,
Byzans måtte slutte en ydmygende fred, og Armenia ble
hårdt straffet (785).
BAGRATIDENES KONGEDØMME
Det kom en tid med nye opstanner i Armenia, hvori bl. a.
Sembat Bagratuni utmerket sig som leder, intil han ble
ført til Bagdad, og ble drept på pinebenken, da han nektet
å avsverge sin tro (omkr. 856). Men efterhånnen ble nu
kalifatet svekket av de fra øst fremtrengende Tyrker samtidig
med at Byzans hadde en opgangstid unner flere dyktige
keisere, til dels av armenisk slekt. Da ble Sembat’s sønn
Asjot Bagratuni utnevnt av kaliffen til fyrste over Armenia
i 859. Omkring 885 tok han kongenavn, og kaliffen sente
ham en kongelig krone, mens nokk en krone ble sennt
ham av keiser Basileios I, som skal ha vært av armenisk
utspring.
I nær på to hundre år ble nu Armenia styrt av konger
av Bagratidenes slekt. I navnet sto de, ialfall i den første
tid, unner kaliffens overhøihet, men var i virkeligheten
mest uavhengige. Unner mange og hårde kriger med
vekslende heil, mest mot de muhamedanske fiender men
også mot Byzans, lyktes det dem å hevde sig tross bitre
indre stridigheter med oprørske høvdinger, og tross mange
andre ulykker og tunge lidelser; de utstrakte sit
herredømme over en større del av det gamle Armenia, også
over Vaspurakan ved Van-sjøen, hvor høvdinger av slekten
Artsruni rådet, som ofte var Bagratidenes skinsyke
motstandere, og som til slutt tok eget konge-navn for sin
Ians-del. — Det var hårde tider, og de stridende parter gikk
ofte ikke lemfeldig frem mot hverandre, selv om de var
kristne. Da den kraftige kong Sembat I (890—914) overvant
og fanget flere oprørske nakhararer, stakk han øinene ut
på dem, og sente dem til keiseren i Byzans og til kongen
i «Kolkhis» (Imeretia) til forvaring. Det var kanskje human
behandling mot å ta livet av dem.
Sin høide nådde Bagratidenes rike unner kongene Asjot
III (951—977), Sembat II (977—989) og Gaghik I (989—1020).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
