- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
200

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

200 X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

Festningen Ani (jfr. ss. 79) ble hovedstad, dens
befestninger ble styrket; mot nordøst hvor den var tilgjengelig,
og ikke beskyttet av dype kløfter, fikk den en sterk mur
med mange tårn; og det ble bygget mange kirker, klostre,
palasser og borger i byen og dens omegn, og også ellers
i riket Det er igjen det merkelige at tross de hyppige og
herjende kriger hadde den armeniske bygningskunst i denne
tid en ny og rik blomstring, og det ble utfollet en
omfattende bygge-virksomhet. Men det var åbenbart kongene,
og geistligheten, og overklassen som lot bygge, og det
skedde vel helst på folkets bekostning, og til dels ved
krigsbytte og fanger. Kulturen har vært en overklasse-kultur,
som lannets andre inbyggere og borgerne i byene liten eller
ingen del hadde i; deres hus har vært ytterst enkle, og av
dem fins det få levninger, mens der er en rikdom av ruiner
efter de mange praktbygninger. Men disse bærer i hvert
fall bud om dette folks livskraft og ydeevne.

Det armeniske katolikat førte i denne tid en noe
omflakkende tilværelse. I 931 flyttet det fra Dvin til
Akhtha-mar, en ø i Van-sjøen, så i 959 til Argina nord for Ani, og
så 992 til Ani hvor det hadde sete til 1072.

Efter Gaghik’s død, 1020, ble riket delt mellem hans to
sønner Johannes Sembat (1020-1041) og Asjot IV (1021 —
1040); det ble splittelse og indre strid mellem stormennene
og mellem småkongene, som det nu var fire av: i
Vas-purakan, Aghvan, Kars, og Lori; lannets motstans-kraft
ble svekket, mens en ny fare, Seldjuk-Tyrkerne, nærmet
sig; de hadde fått makten i øst, og trengte mer og mer på.
De var nye og uhyggelige fiender disse skarer av vilmenn,
som stormet frem over fjellene og slettene, det lange hår
flagrende efter dem, og med sine utallige bueskyttere
omsvermet de de kristne krigere, som var vebnet med sverd
og lanser. — Det rike Vaspurakan ble først utsatt, og efter
å ha lidt nederlag overlot dettes konge Senekherim
Arts-runi i mismot og frykt sit lann med 72 festninger, 8 byer,
og 4000 lansbyer til keiseren i Byzans, mot at han med
sit folk fikk slå sig ned ved byen Sebastia (Sivas) i
Lille-Asia, hvor han mente sig trygg; og med 14 000 menn,
foruten kvinner og barn, skal han ha utvandret dit omkring
1021.

Efter at først Ani ved et uventet overfall av kongene
av Georgia og Abkhasia, begge Bagratider, var blit intatt
og plyndret, ble Araks-dalen oversvømmet og herjet av de
seldjukiske horder unner deres fyrste Toghrul bey,
sønnesønn av Seldjuk, mens de armeniske stormenn ikke kunde
slutte sig sammen til enig motstann, og kong Gaghik II

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0230.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free