- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
201

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BAGRATIDENES KONGEDØMME

201

(1042—1045) i Ani desuten hadde krig med Byzans, som jo
burde ha vært hans sikre forbunsfelle mot Tyrkerne.
Efter kamper med vekslende heil, hvori både Seldjukene
og den keiserlige hær ble slått av Armenierne, ente det
med at kong Gaghik ble lokket til Konstantinopel med
keiserlige løfter, mens Ani i 1045 ble angrepet av den
keiserlige hær, og overga sig. Lannet ble en romersk
provins med byzantinsk guvernør lik Vaspurakan, og den
bedragne konge fikk i bytte et lann i Kappadokia og et
palass i Konstantinopel. — Dermed var Bagratidenes
glansfulle herredømme i Armenia til enne. I Lori hollt
Bagra-tide-konger sig til in i det 13. århundre.

Men heller ikke Byzans kunde stanse
Seldjuk-Tyrker-nes skarer, som stormet frem unner Toghrul bey. Det ene
herjetog avløste det annet, de rakk frem til Eufrats øvre
daler, til Arzen (nær Erzerum), til de Pontiske skoger, ja helt
til Sebastia, hvor Artsrunier-kongen Senekherim trodde sig
trygg; hans sønner flyktet nu for livet. Tyrkerne stanste et
øieblikk da de fikk se kirkenes mange hvite kupler, som
de trodde var fiendens telter; men så ble byen og sletten
overgitt til plyndring, og gatene og lannet fløt av blod. —
Imens anstrengte den byzantinske kirke sig flittig for å
unnerlegge sig den armeniske, og få den til å opgi sin
monophysitiske lære om Kristi natur. Men på dette punkt
ga Armenierne sig aldrig, og ble bare opirret over disse
anslag.

Så i 1064, efter et herjetog gjennem Georgia (s. 65), sto
Seldjuk-Tyrkerne unner sin nye, pågående sultan, Alp
Arslan, foran Anis porter. Efter fem og tyve dages
’beleiring trengte Tyrkerne in i den praktfulle by med de
«tusen og en kirker», hver mann hadde en kniv i hver
hånn og en tredje i munnen, «inbyggerne ble meiet ned
som gress». — Nu var motstannen brutt, og da så keiser
Romanos i 1071 ble slått og tatt til fange av Alp Arslan ved
Manazkert (Melazkert), nord for Van-sjøen, var kampen om
Armenia avgjort. Lannet kom nu unner Tyrker og unner
den kurdiske emir i Karabagh. I det 12. årh. kom det for
noen korte tidsrum unner beskyttelse av Georgias konger
David Gjenopbyggeren, og Georg III. Flere ganger intok
de Ani, men det ble igjen tatt av Kurderne. Så unner
Tamåras regjering ble byen uventet overfalt av emiren
Ardabil av Azerbäidsjan og inbyggerne ble massakrert.
Enda synes Ani å ha reist sig; men så kom den værste
ulykke med Mongolerne, Djengis Khan’s ville bander, som
plyndret byen i 1239; i 1319 ble den hjemsøkt av et
jordskjelv, og mange av dens praktfulle bygninger styrtet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0231.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free