Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UNNER TYRKER OG PERSER
203
Armenias grenser, og i nær på hundre år var de mer og
mindre herrer i lannet I mitten av det 14. årh. ble
Øst-Armenia tatt av Perserne, mens Vest-Armenia kom unner
tyrkiske «beger». — Så veltet Timur Lenk’s ville
Mongolhorder in i 1387, og i en rekke år herjet de lannet, brente
byer og lansbyer, sablet ned inbyggerne hvor de kom
frem, intil de igjen drog til Turkestan i 1403. Av alle
redsler i Armenias tidligere historie står minnet om Timur
og hans bander som det uhyggeligste.
Igjen ble nu Armenia det omstritte lann og
krigsskueplass i kampene mellem stormaktene på to sider. Nu var
disse de ledende muhamedanske makter: Persia i øst og
i vest Tyrkeriket, som var kommet i Byzan’s sted. Igjen
kom Øst-Armenia vesentlig unner Persia, mens
Vest-Ar-menia kom unner tyrkisk herredømme. For å styrke sin
makt i de avfolkede lann, inkalte sultan Selim I omkring
1514 skarer av kurdiske nomader med deres buskap fra
Kurdistan og lot dem slå sig ned i flere strøk, omkring
Van-sjøen, syd for Ararat, og ved Erzerum. De var
muhamedaner, men fiender av Perserne, og med sine khaner
ble de i lang tid lannets virkelige herrer, og utviklet sig
mer og mindre til røverbander som indrev vilkårlige
skatter og utsuget eller bortførte efter godtykke de kristne,
som ikke hadde lov til å bære våben.
Efter kamper med vekslende hell mellem Persia og
Tyrkeriket kom det i 1639 til en overenskomst med en
ny deling av Armenia mellem dem. Araks-lannene med
Etsjmiadzin, katolikos’s sete, og lannene i nord, omtrent
svarende til den nuværende armeniske republikk, ble
persisk, mens hele resten av det gamle Armenia kom unner
Tyrkerne; og slik hollt grensen sig i nær på to hundre
år; om det enn var kriger mellem Tyrker og Perser som
herjet lannene.
Unner Tyrkerne. I hele det armeniske folks lange
lidelses-historie er tiden unner Tyrkeveldet den mest
lidelsesfulle. De kristne var de muhamedanske «herrers»
eiendom og slaver, som Allah hadde gitt sine troende sønner,
og som var fulstendig retsløse; en vantroendes, kristens,
vidnesbyrd mot en muhamedaner var ugyldig for
domstolene; motsette sig mishandling og plyndring kunde han
ikke, ingen kristen hadde rett til å bære våben. Derfor
hadde Kurder og andre røverbander noenlunde frie
hen-ner. Da de kristne ikke må gjøre krigs-tjeneste for Allah,
måtte hver mann mellem 8 og 60 år betale en særskilt
tung skatt i tillegg til alle andre skatter og avgifter.
Dertil kom «gutte-skatten», som sultanen utskrev blant de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
