- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
204

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

vantro, og som besto i at det årlig ble tatt tusener av
gutter mellem 4 og 8 år fra de kristne; de ble omskåret
og opdradd i Islam for å danne den faste hær av
Janitsjarer, som i lang tid var Tyrkerikets uhyggeligste våben
mot de kristne.

Slike livskår utvikler ikke i lengden et folks besste
egenskaper. De selvstendige, stolte, og ærekjære blir enten
drept eller må rømme lannet. Det er ved ydmyg
unner-kastelse at en kommer frem, eller ialfall får leve i fred.
Det eiendommelige ved tilstannen var imidlertid, at de
unnertrykte var «herre-folket» langt overlegne i intelligens,
dyktighet, og kunskaper, untagen kanskje som krigere.
Storhandel og pengevesen kom på armeniske eller også
greske henner, skrivere, skatte-forpaktere, tolker, og andre
statens funksjonærer var Armeniere; de var også de
dyktige i alskens håntverk, bygnings- og ingeniør-vesen, det
var helst de som bygget muhamedanernes bedre hus,
broer, og større moskéer.

Skjebnesvangert for styrkningen av det armeniske folks
nasjonal-følelse gjennem disse århundrer var det at
stor-adelen, som hadde vært folkets naturlige ledere og
rygrad, var for en stor del blit utryddet unner de tidligere
oprivende kriger, eller var utvandret. Det ble da kirken
som ga folket en bærende støtte. Den fordel hadde
Tyrke-styret at det ikke blannet sig i folkets religiøse og
kulturelle liv, og det gjorde heller ikke Perserne. Katolikos i
Etsjmiadzin var folkets øverste leder; men da han sto
unner persisk herredømme, ble det den armeniske patriark
i Konstantinopel som på første hånn ledet de tyrkiske
Armenieres anliggender, og var ansvarlig for sultanen.
Allerede i 1461 var dette patriarkat oprettet av
Konstantinopels erobrer Muhamed II.

De store klostre, både i persisk og i tyrkisk Armenia,
ble den armeniske kulturs bærere. Bak deres fredelige
murer var de åndelige verksteder hvor de verker ble
skrevet og avskrevet som bar folkets religiøse tro, dets
tenkning og diktning, her var lannets eneste skoler, og her
ble geistligheten oplært. I disse klostre fikk folket sin
trøst og åndelige næring, og bak deres sterke murer søkte
det også ofte ly mot forfølgelser og plyndringer.

I denne tid kom Armenia’s gamle folkediktning op
igjen. Fra lansby til lansby vandret de armeniske sangere,
og til klangen av en violin, «saz», sang de sine kvad, som
for en del var religiøse, men også skildret folkets liv, glede
og sorg, kamp og drap, natur og kjærlighet. Sangerne
hadde sin støtte i klostret Surb Karapet i Taron (nær Musj)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free