Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UNNER TYRKERNE
205
hvor de hadde årlige veddekamper. Her hadde det gamle
offersted vært, med de tre ansete hedenske templer, hvor
den hellige Gregor hadde bygget lannets første kirke, ved
Asjtisjat; og skikken stammer vel helt fra hedensk tid;
sangernes skytshelgen var nu Døperen (Karapet), men
han var vistnok de hedenske guders arvtager.
Fra denne folkediktning utsprang betydelige diktere.
Allerede i det 12. årh. skrev katolikos Nerses Klajetsi,
kalt Sjnorhali (d. e. den yndefulle) skjønne dikt på
folkemålet, foruten salmer og religiøse skrifter. I det 13. årh.
unner Mongoler-veldet fremsto en merkelig dikter med
pseudonymet «Frik», som har mange dype strenger for
glede, sorg, og lidelser, men også for spott over livets
meningsløsheter. En annen betydelig dikter, muligens i
det 15. årh., var Nahabed Kutjak som skildrer både mørk
sorg og lidelse og lys livs-giede. Men i all denne
armeniske diktning er det en unnertone av tungsindig vemod.
Også på andre områder, som i arkitektur og kunst,
satte det armeniske åndsliv frukt i disse århundrer. Som
en tyrkisk forfatter har uttrykt det, satte de sit
kunstneriske stempel på praktfulle moskéer både i Anatolia og i
europeisk Tyrki, og på kunst-håntverket. Det meste av
hvad som våknet op på kunstnerisk og åndelig område i
dette eiendommelige, åndelig sløve samfunn, stammet helst
fra Armeniere, de var skuespillere og komikere på den
tyrkiske scene, de var offentlige sangere og musikere i
Tyrkiet, ja til en viss grad har de skapt den tyrkiske musikk.
Mekhitaristene. Av megen betydning for den
armeniske åndelige reisning ble de såkalte Mekhitarister, en
orden grunlagt av munken Mekhitar (d. e. trøsteren)
Ma-nuk fra Sivas, som efter først med sine feller å ha vært
i Konstantinopel og på Morea kom til Venedig i 1715, og
fikk slå sig ned på Lagune-øen San Lazzaro, hvor de
bygget et statelig kloster. De gikk allerede i 1712 over til den
romerske kirke; men det hindret ikke deres samarbeid
med det armeniske folk. De fikk sit eget trykkeri; grunla
også et kloster med trykkeri i Wien i 1811, efter først å
ha hat det i Triest (efter 1773). — Mekhitar og hans menn
har utfollet en merkelig omfattende virksomhet ved å utgi
og trykke på armenisk bøker og verker av alle slag, både
originale og oversettelser; og dette har frembragt en
gjenfødelse i armenisk kultur, tenkning, og selvfølelse; det har
utviklet den nyarmeniske litteratur, og har hevet folkets
åndsliv, ikke minst ved å tilføre det i gode oversettelser
vesteuropeisk diktning, videnskap, og metode. Mekhitar
Manuk har vært en merkelig vekker for sit lidende folk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
