- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
208

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

208

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

tidlig tid synes de, som var det første folk som antok
kristendommen som stats-religion, å ha utfollet en utstrakt
kirkelig kulturell virksomhet også utenfor sit lans grenser.
Det berettes at det før det 6. årh., ja angivelig endog i det
4. årh., skal være grunlagt 70 armeniske klostre i
Jerusalem og andre deler av Palestina, foruten mange klostre
i Egypten, på Sinai, i Alexandria og Thebais.1 I det 11.
og 12. årh. var det mange Armeniere i Egypten. Deres
store betydning i Byzans’s historie er allerede nevnt.

Også for os Nordens Germaner har forbinnelsen med
dem vært merkbar. Det tør være sansynlig at Goterne
har fått sin første kristendom ialfall delvis fra dem. Som
av Sophus Bugge er påvist, er det flere armeniske
elementer i det gotiske sprog i Wulfilas’s bibel-oversettelse. Dette
kan skylles at hans 2 bessteforeldre var, i 257, kommet som
krigsfanger med Goterne til sydvest-Rusland fra
Kappadokia, Armeniernes tidligere hjem, og hvor det fremdeles
var mange Armeniere. Det var der Armenia’s apostel
Gregor ble opdradd omtrent på samme tid. Goterne ved
Sorte-havet har vistnok også hat annen forbinnelse med
Armenia, vel helst gjennem armeniske handelsmenn og
missionærer. Forskjellige trekk i deres bygnings-skikker,
som de bragte med sig til Bulgaria og Vest-Europa, synes
å røbe armenisk påvirkning. Det er også merkelig, at så
sent som ved slutten av Vest-Goternes herredømme i
Spania, hadde de fyrster med armeniske navn, som
Artavas-des (omkr. 710 e. Kr.)3

En sådan armenisk påvirkning kan også ha nådd nord
til Skandinavia, og kan forklare bl. a. likheter som
gravfelter og bauta-stener, f. eks. i Bohuslen og Blekinge, har
med armeniske kirkegårder og gravstener. Også senere
har der vært forbinnelse; som prof. Magnus Olsen har
gjort mig opmerksom på, forteller Are Frode i
Islendinga-bok (kap. 8) om tre ermskir (d. e. Armeniere): Petrus,
Abraham, og Stephanus, som kom helt til Island og som
sa sig å være armeniske biskoper, og hvis påbud «i mangt
var mildere enn biskop Isleiv’s [1056—1080 e. Kr.], derfor
ble de avhollt av slette mennesker, intil erkebiskop
Adal-bert sente sit brev til Island og forbød folk å motta [Guds]
tjeneste av dem, og sa at noen av dem var i bann, men
alle var fart uten hans tillatelse».4 Disse «Ermskir» kan

1 Jfr. Strzygowski, a. v. II, ss. 730 ff.

2 Wulfilas var født 311 e. Kr.

8 Jfr. Strzygowski, a. v. bd. II, ss. 728 f.

4 Jfr. Hungrvaka kap. 2. Biskupa søgur I. Se også Konrad Maurer:
Die Bekehrung des norwegischen Stammes zum Christenthum, II ss. 586 f.
1856.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free