- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
209

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARMENIERNE OG VERDENS-KULTUREN

209

vel helst ha vært armeniske missionærer som er kommet
til Island; det var netop på den tid da Seldjuk-Tyrkernes
mange infall i Armenia fremkalte masse-utvandringer til
forskjellige deler av verden. De har forkynt sin
gregorianske lære som selvsagt var kjettersk og måtte lyses i
bann av den katolske erkebisp.

Til bygnings-kunstens utvikling i middelalderen synes
Armenierne å ha gitt flere viktige impulser og bidrag. Så
tidlig som i slutten av det 3. og især i det 4. og 5. årh.
ble det bygget mange kirker i Armenia; men allerede før
den tid, i det 2. årh., ble det bygget kirker i Syria (Edessa)
og også øst for Tigris, i Arbela. Disse var helst langkirker
i basilika-form, og sådanne kan vel også tidlig være
bygget i Armenia og Georgia; det er muligens en basilika i
Nekressi fra det 4. årh.; men det ser ut til at det i disse
lann meget snart ble utviklet en egen kirkestil, som har
fått sin typiske form i den kvadratiske kirke med den
centrale kuppel-hvelving (jfr. s. 162). Denne stil har
nærmest tilknytning til Østen. — Armenierne sto vel først
unner medisk, så persisk overhøihet; senere kom de i nær
berøring med Parther-riket, hvorfra de fikk sit kongehus,
Arsakiderne. Fyrstene og adelen var derfor stadig
par-tnisk sinnet, og det lyktes aldrig Sasaniderne, eller Rom
eller Byzans å erobre sympatien. Det er naturlig at dette
også satte sit preg på bygnings-kunsten. Det kan ligge
nær å tro at den kvadratiske bygningsform med kuppelen
har hat sin første utvikling i de eldre hedenske templer
(jfr. s. 162). En levning som bl. a. røber forbinnelsen med
disse, har vi sansynligvis i den før omtalte sokkel med
høie trappetrin som utvendig omgir de armeniske kirkers
yttervegger (jfr. ss. 53, 106, se også figurene ss. 157 og 161);
de er helst de samme som de høie sokler med trappetrin
som førte op til de gamle offersteder og templer. Noe
tilsvarende har ikke kirkene i syd (i Syria) eller i vest
(Lille-Asia), og heller ikke i Europa.

Den av Armenierne anvente centrale kuppel er utvilsomt
av østerlansk oprinnelse, og er vel helst kommet fra
Persia.

Da den kirkelige bygnings-kunst, helst flere århundrer
senere, utviklet sig i vesterlannene ble den sterkt påvirket
østfra, og ikke bare fra Byzans, men mer direkte fra
For-Asia — Syria, Mesopotamia, Armenia og Georgia — og
denne påvirkning skylles sikkerlig for en stor del invandrede
Syriere og Armeniere. I den romanske bygnings-stil er
det mange trekk som ble anvent meget tidlig i Østen, og
tidligere enn vi vet om i Europa: De tunge pilarer ved

14 — Nansen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free