- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
210

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210

X. TREKK AV ARMENIA’S HISTORIE

siden av søiler, bue-frisen, og terning-kapitelen, blinbuer
og slanke høie halvsøiler (pilastrer) utvendig, den
trakt-formete portal med buer og halvsøiler innenfor hverandre
som trekker inad, så karakteristisk for middelalderens kunst
i Europa — alle disse trekk finner vi meget tidlig i
Armenia. Den dekorative bruk av mørk og lys sten i bånn
og lag kan Armenierne ha fått fra Khalderne, den fikk
senere utbredning i Italia, særlig Genua og Firenze.
Tønne-hvelvet, som erstattet basilikaens tretak, kom fra
Mesopotamia, mens kuppel-hvelvet over den kvadratiske form ble
det fremtredende trekk i den armeniske og georgiske
bygnings-kunst Denne konstruksjon, som var
forskjellig fra det gamle Rom’s kuppel-bygning, fant allerede
i den tidlige middelalder vei også til Europa, den kan som
før nevnt (s. 18) ha gitt ideen til Sofia-kirken, og den
utbredte sig videre vestover, sansynligvis ved Armeniere og
helst i forbinnelse med Goterne, og der er flere kirker og
baptisterier med slike typiske armeniske former i Athen,
Nord-Italia (Milano), Frankrike (Germigny des Prés ved
Orleans), og flere andre steder, og denne konstruksjon ble
også meget anvent i de mange kirker på Athos.1 Sin
høieste utvikling i Vest-Europa når denne centrale
kuppel-konstruksjon i det 15. og 16. årh. ved mestre som
Brunel-leschi, Alberti, Leonardo, Bramante, og Vignola
(Gesu-kirken i Rom), og setter frukt i Domen i Firenze og i
Peters-kuppelen. Det fins bl. a. tegninger og utkast av
Leonardo, som har en så slående likhet med armeniske
kvadratiske kirker med kuppel og strebe-nisjer, at de
vanskelig kan tenkes uten direkte kjenskap til disse.2

Overfor den almindelige opfatning at det var Byzans
som påvirket Armenias bygnings-kunst og ikke omvent,
bør det fremholles at den armeniske kirke, som ble
grunlagt lenge før den byzantinske, sto altid efter
Khalce-don-møtet i bitter motsetning til denne; og dens
bygningskunst skiller sig skarpt fra den byzantinske ved sin
strenghet, sin sparsomme og fornemme bruk av utsmykning, og
især ved uviljen mot religiøse billeder av enhver art. Det
danner en slående motsetning til det hellenske kunst- og
kultur-syn, og står i forbinnelse med den religiøse
opfatning som fant uttrykk allerede i Zarathusjtra’s lære, hvor
guddommen, eller de guddommelige vesener, var
overnaturlige, abstrakte begreper, som ikke kunde
legemliggjøres eller fremstilles i menneskelige skikkelser. Det
stammer fra en dypere og alvorligere religiøsitet hos folk for
hvem deres religion er mer åndelig og mindre
hånngripe-1 Jfr. Strzygowski a. v., II ss. 766 ff. 2 Jfr. Strzygowski a. v., II ss. 863 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0242.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free