- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
211

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARMENIERNE OG VERDENS-KULTUREN

211

lig enn hos de mer letlivede folk i de større kultur-byer.
Den jødiske Jahve-dyrkelse, og senere Islam, hadde jo
heller ikke billeder. — Denne billedfientlige retning satte
dype merker i Byzans’s historie, hvor billed-striden (726—
843) raste som et rensende uvær mot megen heslig overtro.
Den ble støttet ved armenisk påvirkning, og ble særlig
ført av keisere av lille-asiatisk og armenisk herkomst. Det
er en bevegelse i kirken som rekker helt frem til Luther
og til Puritanerne.

Til middelalderens største nyskapning, Gotikken, synes
det armeniske folk også å ha gitt impulser av
grunnleggende betydning. Det er ikke lenger til å komme forbi,
at flere av de trekk som er mest eiendommelige for den
gotiske bygnings-kunst, var anvent i kirker og andre
bygninger i Armenia flere århundrer før Gotikken ble
utviklet i Europa. Særlig iøinefallende er dette i domkirken
i Ani,1 som er en treskibet langkirke, og hvorav det enda
står vegger og tak, hvis de da ikke er styrtet ned ved
siste jordskjelv. Den ble fulført unner kong Gaghik I i
1001 e. Kr. av bygmesteren Trdat, som også bygget
domkirken i Argina, lengere nord ved Kars-tsjai, i lignende
stil.2 I 989 ble Trdat kalt til Konstantinopel av keiser
Basi-leios for å restaurere Sofia-kirken, som var skadet av et
jordskjelv. — Om domkirken i Kutais ble det allerede sagt
(s. 68) at den hadde likhet med de senere gotiske kirker i
Europa; dette gjeller i enda høiere grad om denne kirke
i Ani, som ble bygget noe tidligere; dens stil virker som
en overgangs-form fra den typisk armeniske til den
ro-mansk-gotiske, og den har flere av den gotiske stils mest
eiendommelige trekk, som spissbuen og søilebuntene.
Likheten er så slående at noen kunst-historikere, i sikker tro
på Gotikkens helt europeiske utspring, har påstått at kirken
må være restaurert i det 13. årh. av bygmestre fra
Vest-Europa. Men en slik bortforklaring er håbløs; selv om
ikke kirkens alder i dens endelige form var sikker nokk,
så fins det lignende «gotiske» trekk, mer og mindre
utviklet, i mange andre armeniske kirker fra samme og fra
tidligere tid.

Denne kirkeforms utvikling er vel helst kommet
derved at langkirken med det mesopotamiske tønnehvelv
er trengt in sydfra,- og er blit forbunnet med den
kvarda-tiske kuppel-kirke med omgang og de fire fritstående
pilarer i mitten. På den vis opsto en treskibet langkirke.
Den eldste kjente kirke av sådan form var muligens Gre-

1 Se Lynch: Armenia, I ss. 371 ff.; Strzygowski, a. v., I ss. 184 ff.

2 Jfr. Strzygowski, a. v.. II ss. 590 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free