- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
214

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214

XI. ARMENIA I NYERE TID

og påla Armenierne verneplikt i russiske tropper. Også i
kirkens styre blannet Russerne sig mer og mer in. Like
til sin død protesterte frihets-kjempen Nerses, som ble
katolikos (1843—1857), om igjen og om igjen mot alle disse
overgrep og skammelige brudd på givne løfter; men
forgjeves, det ble stadig verre.

Vistnok hadde Rusland fridd Armenia fra
muhamedanernes overgrep og misgjerninger, fra de røverske
Tatarkhaners utplyndringer, vistnok var ro og ordnete forholl
med noenlunde rets-sikkerhet og likhet for loven blit
inført, så folket igjen kunde drive sine næringsveier unner
gunstige forholl, og et større materielt velvære kunde
utvikle sig. Men de tidligere herskere hadde ikke blannet
sig i kirkens affærer eller i folkets åndelige liv, som de
ikke forsto. Her var det det russiske styre rammet den
armeniske selvstendighets-ånd på det følsomste sted; og til
tross for alle åbenbare fordeler ble det russiske styre forhatt.

I tyrkisk Armenia var imidlertid forhollene ulike verre.
Mens Grekenlands, Montenegros, Serbias og andre lans
løsrivning fra det forhatte, men mer og mer svekkete
Tyrkevelde vakte stadig nytt håb i det innestengte og
unnertrykte armeniske folk, øket disse begivenheter
bare Tyrkernes hat mot de kristne, og det var ikke grenser
for de utsugelser, plyndringer og grusomheter som
Armenierne ble utsatt for fra tyranniske og fordervede tyrkiske
embedsmenn, og fra kurdiske høvdinger og røverbander
som ble opmuntret av Tyrkerne.

Da forbinnelsene med Europa var øket bl. a. ved
konsuler og missionærer, kunde ikke alt dette lengere foregå
helt bortgjemt for verden i de armeniske fjell-daler. I
Europa hevet røstene sig i sterkere og sterkere harme mot
Tyrkerne, med krav om å komme de kristne brødre til
hjelp. I England skrev bl. a. Gladstone (i 1876) sin
harmdirrende protest mot Tyrkernes mishandlinger. Rusland
var mer enn villig til å hjelpe og rive de kristne lann ut
av Tyrkernes klør, og det kunde lett gjøre det. Men de
andre stormakter var ikke tjent med at Rusland ble for
mektig, særlig stemte det ikke med den britiske regjerings
politikk, som i Rusland så den farlige motstander i østen.
— Vistnok var Tyrkiet forlengst modent til fall, og dets
råtne styre var en skam for verden; men det var umulig
for stormaktene å bli enig om delingen av byttet, og så
hollt de den syke mann oppe, mens enhver håbet på et
gunstig øieblikk for å tilrane sig løvens part. Den
europeiske offentlighets mer og mer harmdirrende krav om
inskriden mot redslene i Armenia nyttet Europas stats-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free