- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
216

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216

XI. ARMENIA I NYERE TID

overenskomst med den tyrkiske, om å støtte denne med
vebnet hjelp hvis Rusland skulde forsøke å beholle mer
armenisk område enn freds-slutningen ga det rett til, til
gjengjell lovte Tyrkiet å inføre reformer for Armenierne,
og som sikkerhets-pant fikk Storbritanien øen Kypern. —
Hertugen av Argyle sa i Overhuset: «I ingen verdensdel
har vår politikk vært diktert av så umoralske og så
meningsløse beveggrunne.» De ord kan visst gjelle for hele
Vest-Europas politikk overfor det armeniske folk.

I 1875 var Abd.ul-H.amid kommet på tronen i Tyrkiet
ved å lefle med det ungtyrkiske reform-parti. Ved dets
hjelp var hans onkel Abdul-Aziz blit myrdet i mai 1876,
derefter ble hans bror Murad sultan, men ble i august
1876 avsatt som sinsyk og ble innesperret Nu ble
Abdul-Hamid sultan, og han viste sig snart å være en sleipere,
klokere og grusommere hersker enn Tyrkiet hadde hat i
århundrer. Denne slu politikker tumlet med de europeiske
diplomater, og dekket sig stadig ved å spille den ene
stormakt ut mot den annen, mens han, uaktet han hadde en
armenisk mor, hadde fått et uslukkelig hat til Armenierne,
som han mente var en viktig årsak til, eller ialfall et
påskudd for stormaktenes stadige inblanning i Tyrkiets
affærer.

Fra de britiske militær-konsuler, som efter
Berlinerfreden var sennt til Anatolia, kom det uhyggelige
beretninger om Tyrkernes oprørende styre i Armenia. Da
Gladstone igjen kom til makten i 1880 tok han fatt; men
heller ikke han bragte det lenger enn til noen skarpe
noter fra stormaktene til Porten, om «øieblikkelig
gjennem-føring» av de i Berliner-traktaten lovte reformer, og det
førte til noen svar-noter fra denne med nye utflukter og
benektelser av sanheten. Mer ble det ikke. Abdul-Hamid
visste jo for godt at ingen makt vilde anvenne kraftigere
midler enn papir; han kunde uforstyrret fortsette sin
mishandling av Armenierne.

Da Storbritannien unner Gladstone, i 1882, besatte
Egypten, ble forhollet til Tyrkiet endret, og likeså til Frankrike
og Rusland som var forbitret over dette overgrep. Det
ble nu annet å tenke på enn Armenierne. Fremdeles strømte
det stadig in oprørende beretninger om de skamløse
for-holl i tyrkisk Armenia; men de ble ikke lenger
offentliggjort, og det ble stille i Europa om dette forrådte folk.
For den britiske regjering var det ikke lenger opportunt å
forsøke å opfylle løfter gitt til et lite, lidende folk, og
opirre Porten unødig ved å minne om de ingåtte
forpliktelser mot det. I Rusland var efter mordet på Alexander II

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0248.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free