- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
217

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ABDUL-HAMID

217

i 1881 den liberale regjering med den fremragende leder og
statsmann Armenieren Loris Melikoff fait, og for den
forstokkede reaksjon som fik makten, var den armeniske
nasjonale frihets-bevegelse en vederstyggelighet Også
russisk Armenia måtte kues, og påtvinges russisk sprog og
russisk kirke, og de tyrkiske Armenieres hjerteskjærende
klager fant døve ører hos disse førere.

Imidlertid hadde stormaktenes optreden for Armenierne
på Berliner-kongressen, deres mange smukke ord og noter
i de følgende år, og de høitidelige løfter som var
avtvunget Tyrkiet, naturlig hos det armeniske folk vakt sikker
tillit til at nu skulde frelsen snart komme. De var enkle,
naive folk som ikke kjente storpolitikkens spill, og trodde
at et ord var et ord, helst når det var gitt av stormakter.
— Efterhånnen kom det nu sterkt røre i de armeniske
kretser også i Europa, og de forskjellige armeniske
foreninger utfollet en ivrig virksomhet for å støtte og reise
deres folk mot treldommen. Ny næring fikk denne
bevegelse ved den heldige kamp som det lille armeniske
folk i Zeitun i Taurus-fjellene i Kilikia (se s. 202) førte mot
Tyrkernes unnertrykning. — Denne nasjonalistiske
frihets-bevegelses mål var ikke bevisst en løsrivning av det
armeniske hjemlann fra Tyrkiet, dertil var befolkningen nu blit
for blannet, og Armenierne var ikke overtallige nokk; målet
var alene å opnå menneskelige kår og et visst fritt indre styre.

Men sultanen var bestemt på å knuse det armeniske
folk, og den uro som denne frihets-bevegelse her og der
kunde skape i Anatolia, ga ham kjærkomment påskudd for
nye forfølgninger og volsgjerninger med fengslinger og
tortur i fengslene, med plyndring, pengeutpresning, og
mishandling. Overfor europeiske protester svarte den
tyrkiske regjering kynisk, som en hån mot Europa, at hvis
det ble fart hårdt frem, var det nødvendig for den stakkars
opskremte muhamedanske befolknings selvforsvar.

For å skaffe sig et villig redskap til utførelsen av sine videre
planer, oprettet Abdul-Hamid sommeren 1891 et grense-rytteri,
hamidije, i Anatolia vesentlig av de kurdiske
nomade-stammer, og utnevnte de kurdiske høvdinger til anførere. De ble
utrustet med moderne våben; de sto utenfor almindelig
rettergang, og skulde bare adlyde overgeneralen i
Erzin-gian. Når en betenker at disse Kurder med deres høvdinger
drev røveri i stor utstrekning, vil en forstå verdien av det
våben sultanen her skaffet sig. Således fikk han
efterhånnen gjort alt ferdig for det avgjørende slag.

Et karakteristisk eksempel på hvordan Armenierne ble
behandlet er følgende begivenheter: I dalene i de ville

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free